#beinspired – Mona Berntsen

Dansekunstner Mona Berntsen lever ut drømmen på turné med Justin Bieber.

IMG_6645.jpg

Første gang jeg så Mona danse var under andre sesong av Dansefeber i 2007. Talentet hennes tok henne med hele veien til de 20 beste, men så ble hun brått slått ut av en kneskade. Etter ett år med opptrening var hun klar for å kjempe seg tilbake igjen. 18 år gammel danset hun seg igjennom audition til So You Think You Can Dance — Scandinavia. Hun fightet helt fra bunnen og opp til seiersplassen, hvor hun fikk tittelen «Skandinavias beste danser».

I dag deler hun scenen sammen med Justin Bieber på hans verdensturné med album Purpose.  Tidligere har hun opptråd med Justin Timberlake, Alicia Keys, Chris Brown, samt har hun danset på Oscar, Grammy’s, Billboard Awards og flere MTV-shows, i tillegg er hun i september måned aktuell med sine treningstips i magasinet Shape Up.

Les også Justin Biebers norske danser av VG 29.09.16. og Norske Mona reiser verden rundt med Justin Bieber av Dagbladet 23.09.16.

IMG_6642.jpg

For å nå like høyt som Mona, må du sette deg klare mål og være villig til å jobbe hardt, også i motgang. Du må tørre å ta steget ut av komfortsonen og ha is i magen. På denne reisen skal du legge janteloven til side. Du skal ha troen på deg selv, og du skal ha troen på at du kan nå dine egne mål og drømmer. Med talent, litt flaks og hard arbeid kan du nå dine mål! Jeg er her og heier på deg =)

– Only the sky is the limit –

IMG_6639.jpg

Hvem er det som inspirerer deg?

 

Dine første dansesteg

Husker du dine første dansesteg? Din første danseopptreden? Eller første gang du fikk til dansetrinnet som du hadde jobbet med så lenge? Det er noe helt eget ved følelsen av danseglede når man er ung. I en ung alder er dans bare lek og moro. Når man blir eldre og tar valget om å satse på dansen, så går dagene over til å bli alvor og hardt arbeid. Man blir oppslukt i teknikken som aldri blir bra nokk. Målet om å hoppe høyere, løfte bena høyere og rotere mer i turnout’en, blir en målsetting som overtar den daglige gleden ved å danse. Kroppen er sliten, og det er alt for mange dager igjen til premiere. På slike dager er det viktig å minne seg selv på hvorfor man startet å danse.

12987230_10153496366431700_5640920003040577831_n.jpg
Mitt tantebarn og meg =)

Do you remember your first ballet steps? Your first dance performance? Or the first time you managed to get the step right, that you had been working on for so long? The feeling of dancing as a child is indescribable, because it’s all about having fun. When you get older and start taking dance seriously, you get caught up in the hard work. The focus shifts to getting the technique right. The thought about jumping higher, lifting the legs higher, and rotating the turnout even more, becomes an obsession. Your body is tired, and the premiere date is so far away. It is on these days it’s important that you remember why you started to dance.

DSC_2079.jpg

thumb_DSC_2094_1024.jpg