Kraftig skjønnhet og søvnløshet

Foto: Erik Berg


4 kvinnelige koreografer og 4 urpremierer. En sjelden fremstilling å se på hovedscenen i Operaen. Alle har de Tornerose som tema i Sleepless Beauty

Desolating Persephone er kveldens mørkeste verk. Med inspirasjon fra gresk mytologi presenter Ina Christel Johannessen livets syklus, fra fødsel til døden. Opp fra asken kryper Camilla Spidsøe frem. I motsetning til Tornerose, så tar ikke Spidsøe rollen som en vakker prinsesse. Hun er til tider rett å slett ekkel. Karakteren var allikevel sterk og skjør. Enkelte scener som utmerket ga assosiasjoner i flere mørke retninger. Johannessen utfordret publikummet og man lot seg imponere over Spidsøes fabelaktige sceneprestasjoner. Historiens utvikling og årstidene som tilhører mytologiens historie er mer uklar.

03_s-b_desolating_persephone_foto-erik-berg.jpg
Pia Elton og Camille Spidsøe

Picture A Vacuum tar for seg problemstillingen om å ikke få sove. Scenebilde er nakent. Med ett barn på scenen og hudfargede kostymer ga det inntrykk av sårbarhet. Hege Haagenrud utfolder sin sterke signatur på hovedscenen med tekst som lydbilde og et bevegelsesmønster av små, skarpe bevegelser. Teksten av Kate Tempest forsvinner sakte men sikkert som et dust lydbilde, da jeg lever meg mer og mer inn i dansernes formidling. Dansernes presisjon og Haagenruds oppbygning får meg til å sitte mer og mer fremoverlent. Skuffelsen var dermed stor da stykket tok slutt etter bare noen få minutter.

07_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg
Hugo Marmelada og Georgie Rose

Epic short utmerker seg ved å være kveldens eneste verk på tå. I tillegg er det eneste stykket som har karakterer fra eventyret om Tornerose og eneste utenlandske koreograf. Melissa Houg kan man si er nesten Norges debutanten i Sleepless Beauty. Tidligere i høst hadde hun to forestillinger av Preludes and Shadows på prøvescenen og før hun kom til Norge har hun  koreografert for  Houston- og Boston Ballet. 

Stykket er pompøst. Håvard Gimse briljerer på klaveret og det er storslagne ballett trinn. Kontrasten av rullende ballerinaer, grasiøse løft og imponerende ballett trinn, gjør Epic short til kveldens høydepunkt. Blandingen av klassisk ballett, moderne dans og humor tyder på at Houg har en lysende fremtid foran seg. Skuffelsen var (igjen) corps de ballet som får scenebildet til å se rotete ut når de ikke danser unisont.

11_s-b_epic-short_foto-joerg-wiesner.jpg
Julie Gardette, Douwe Dekkers og Alberto Ballester

Mahlermembran er et skjørt, vakkert og yndig verk. For andre gang koreograferer Ingun Bjørnsgaard en ballett med teamet Tornerose. Det er de mellom menneskelige relasjonene som er i fokus. Et langt slør hindrer de ulike parene med å nå hverandre. Utrykket minner om lengsel og det å sove i 100 år. Guro Nagelhus Schia og Klara Mårtensson skiller seg ut med deres innlevelse, linjer og myke kvalitet. I søvnens tema er tempoet monotont. Det er så vidt man merker at sløret gradvis forsvinner ut av scenen.

18_s-b_mahlermembran_foto-erik-berg.jpg
Guro Nagelhus Schia

4 verk av 4 koreografer skaper en spennvidde i uttrykk og sjanger. Det er noe for hver og én. Koreografene har hver sin stil og fartstid i bransjen. Kveldens overraskelse var Ina Christel Johannessen som brøt ut av sitt vante mønster og Melissa Houg markerer seg som tidenes Mats Ek. Picture A Vacuum var kveldens mest fremoverlente verk. Mens Desolating Persephone provoserte publikummet til det ytters var Mahlermembran det vakreste verk. Epic short er verket som sitter sterkes i minne.

06_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg
Hugo Marmelada og Georgie Rose

Sleepless beauty vises på hovedscenen i Operaen 11. mars – 6. mai 2017


1. Desolating Persephone, Koreografi: Ina Christel Johannessen. Musikk: Luc Ferrari

2. Picture a Vaacuum, Koreografi: Hege Haagenrud. Musikk: Kate Tempest

3. Epic Short, Koreografi Melissa Hough. Musikk: Peter Tsjajkovskij

4. Mahlermembran, Koreografi: Ingun Bjørnsgaaard. Musikk: Rolf Wallin

Medvirkende: Dirigent Christian Eggen, Nasjonalballetten og Operaorkesteret


Les og hør:


 

En dag i Nasjonalballetten med Klara Mårtensson

 Foto: Christine Engstad


Klara Mårtensson (23), fra Göteborg i Sverige, flyttet til Norge for å satse på dansen bare 15 år gammel, i dag jobber hun som ballettdanser i Nasjonalballetten. Hun har nå åpnet dørene for oss og vi får følge henne en hel arbeidsdag i Operaen.


© Christine Skilhagen

Klara  var fire år da hun oppdaget dansen. Det var stor iver over dansen allerede fra hennes første dansesteg i den lokale ballettskole. Alvoret tok først overhånd da hun begynte  å danse ved den Svenska Balettskolen i Göteborg som 10-åring.  I fem år fikk hun gleden av å danse i flere fine forestillinger. En av oppsetningene som gjorde størst inntrykk var da hun ble utvalgt til å spille Prinsessen i forestillingen Pojken och Trollen i Göteborgs Operaen. Dette ble hennes første store rolle, og en avgjørende inspirasjon for å satse på dansen.

Knappe 15 år gammel flyttet hun til Norge for å studere klassisk ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun beskriver studietiden som helt fantastiske år med fullspekket danseskjema. Høydepunktet var da hun danset i Svanesjøen med Nasjonalballetten. Innsatsen gjorde inntrykk på Ballettsjef Ingrid Lorentzen, for ikke lenge etter ble hun tildelt aspirantsplass i kompaniet. Siden den gang har hun jobbet med kompaniet og Nasjonalballetten Ung, før hun i år fikk en fast kontrakt. Den følelsen er helt ubeskrivelig, forteller hun.


© Christine Skilhagen

Kl. 08.30 – ankomst i Operaen. Dagen starter med oppvarming i 15 til 20 minutter med fokus på fotøvelser.

Kl. 09.30-10.45 – ballettklasse. Ballettklassen er kort og intensiv. Det krever høy konsentrasjon og man må følge med på hva ballettlæreren sier, forteller Klara. Klassen har en stor betydning for resten av dagen, og det er viktig å være ordentlig varm slik at man er klar for dagens prøver. Men selv om det er full konsentrasjon i ballettsalen, så er det rom for humor og morgensnakk blant kollegaene, konstaterer Klara.

Kl. 11.00-14.00 – prøver. På en vanlig «ikke-forestillingsdag» er det innstuderinger og prøver frem til kl 17:00.

Kl. 19.00 – forestilling

Kl 22.30 – forestilling slutt

Kl 23.15 – hjemreise


© Christine Skilhagen

Hva gjør du imellom prøvene? Hvis dagen er fullspekket med prøver er det viktig å få i seg mat i disse pausene og få tid til å restituere. Er det dager med litt lengre pauser, så er jeg ofte i treningsrommet eller jobber med koreografi. I blant kan dette også være tiden til å besøke fysioterapeuten med eventuelle skader.

Hvilke forberedelser har dere før forestilling? Om morgenen før en forestilling går vi igjennom notes (tilbakemelding) og jobber med ting som kanskje ikke fungerte så bra på den tidligere forestillingen. Under krisesituasjoner så er det også denne tiden man må bruke på å eventuelt lære seg en ny plass hvis noen har blitt syk eller skadet seg.

Hvilke rutiner har du før forestilling? Vi har alltid en oppvarmingsklasse før forestilling. Der fokuserer jeg ikke så mye på de konkrete øvelsene, men heller på å varme opp og finne roen. Jeg bruker ca. 1 time på hår og sminke, og det er ofte i denne tiden jeg forsøker å finne konsentrasjonen for å kunne leve meg inn i rollen som jeg skal fremføre.

Hvilke rutiner har du etter forestilling? Jeg bruker alltid tid til uttøying og ising av ømme tær. Men om morgenen etter er det en ny dag ivente, så det viktigste er å komme hjem så fort som mulig slik at jeg rekker å spise før jeg må legge meg.