Kraftig skjønnhet og søvnløshet

Foto: Erik Berg


4 kvinnelige koreografer og 4 urpremierer. En sjelden fremstilling å se på hovedscenen i Operaen. Alle har de Tornerose som tema i Sleepless Beauty

Desolating Persephone er kveldens mørkeste verk. Med inspirasjon fra gresk mytologi presenter Ina Christel Johannessen livets syklus, fra fødsel til døden. Opp fra asken kryper Camilla Spidsøe frem. I motsetning til Tornerose, så tar ikke Spidsøe rollen som en vakker prinsesse. Hun er til tider rett å slett ekkel. Karakteren var allikevel sterk og skjør. Enkelte scener som utmerket ga assosiasjoner i flere mørke retninger. Johannessen utfordret publikummet og man lot seg imponere over Spidsøes fabelaktige sceneprestasjoner. Historiens utvikling og årstidene som tilhører mytologiens historie er mer uklar.

03_s-b_desolating_persephone_foto-erik-berg.jpg
Pia Elton og Camille Spidsøe

Picture A Vacuum tar for seg problemstillingen om å ikke få sove. Scenebilde er nakent. Med ett barn på scenen og hudfargede kostymer ga det inntrykk av sårbarhet. Hege Haagenrud utfolder sin sterke signatur på hovedscenen med tekst som lydbilde og et bevegelsesmønster av små, skarpe bevegelser. Teksten av Kate Tempest forsvinner sakte men sikkert som et dust lydbilde, da jeg lever meg mer og mer inn i dansernes formidling. Dansernes presisjon og Haagenruds oppbygning får meg til å sitte mer og mer fremoverlent. Skuffelsen var dermed stor da stykket tok slutt etter bare noen få minutter.

07_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg
Hugo Marmelada og Georgie Rose

Epic short utmerker seg ved å være kveldens eneste verk på tå. I tillegg er det eneste stykket som har karakterer fra eventyret om Tornerose og eneste utenlandske koreograf. Melissa Houg kan man si er nesten Norges debutanten i Sleepless Beauty. Tidligere i høst hadde hun to forestillinger av Preludes and Shadows på prøvescenen og før hun kom til Norge har hun  koreografert for  Houston- og Boston Ballet. 

Stykket er pompøst. Håvard Gimse briljerer på klaveret og det er storslagne ballett trinn. Kontrasten av rullende ballerinaer, grasiøse løft og imponerende ballett trinn, gjør Epic short til kveldens høydepunkt. Blandingen av klassisk ballett, moderne dans og humor tyder på at Houg har en lysende fremtid foran seg. Skuffelsen var (igjen) corps de ballet som får scenebildet til å se rotete ut når de ikke danser unisont.

11_s-b_epic-short_foto-joerg-wiesner.jpg
Julie Gardette, Douwe Dekkers og Alberto Ballester

Mahlermembran er et skjørt, vakkert og yndig verk. For andre gang koreograferer Ingun Bjørnsgaard en ballett med teamet Tornerose. Det er de mellom menneskelige relasjonene som er i fokus. Et langt slør hindrer de ulike parene med å nå hverandre. Utrykket minner om lengsel og det å sove i 100 år. Guro Nagelhus Schia og Klara Mårtensson skiller seg ut med deres innlevelse, linjer og myke kvalitet. I søvnens tema er tempoet monotont. Det er så vidt man merker at sløret gradvis forsvinner ut av scenen.

18_s-b_mahlermembran_foto-erik-berg.jpg
Guro Nagelhus Schia

4 verk av 4 koreografer skaper en spennvidde i uttrykk og sjanger. Det er noe for hver og én. Koreografene har hver sin stil og fartstid i bransjen. Kveldens overraskelse var Ina Christel Johannessen som brøt ut av sitt vante mønster og Melissa Houg markerer seg som tidenes Mats Ek. Picture A Vacuum var kveldens mest fremoverlente verk. Mens Desolating Persephone provoserte publikummet til det ytters var Mahlermembran det vakreste verk. Epic short er verket som sitter sterkes i minne.

06_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg
Hugo Marmelada og Georgie Rose

Sleepless beauty vises på hovedscenen i Operaen 11. mars – 6. mai 2017


1. Desolating Persephone, Koreografi: Ina Christel Johannessen. Musikk: Luc Ferrari

2. Picture a Vaacuum, Koreografi: Hege Haagenrud. Musikk: Kate Tempest

3. Epic Short, Koreografi Melissa Hough. Musikk: Peter Tsjajkovskij

4. Mahlermembran, Koreografi: Ingun Bjørnsgaaard. Musikk: Rolf Wallin

Medvirkende: Dirigent Christian Eggen, Nasjonalballetten og Operaorkesteret


Les og hør:


 

Vårens anbefalinger

Et nytt år byr på nye og spennende kulturopplevelser. Her har jeg valgt ut to produksjoner som skiller seg ut fra Nasjonalballettens, Bærum Kulturhus og Dansens Hus vårprogram.


Nasjonalballetten

Nasjonalballetten tilbyr denne våren kjente klassikere, nyskapende koreografier, og kritikerroste verk. Av fem produksjoner trekker jeg frem to som skiller seg ut.

The Sleepless Beauty

sleepless-beauty_2016_foto-erik-berg_0015.jpg
Foto: Erik Berg

11. mars – 6. mai

Møt noen av Norges fremste kvinnelige koreografer i Sleepless Beauty. Fire koreografer med hver sin signatur og hvert sitt særpreg skaper ny dans på hovedscenen. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen har alle sine tilhengere og ulike arenaer. Som utgangspunkt har de alle forestillingen om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten, den opphøyde kvinnen i ballettens verden.

Ghosts – Ibsens gjengangere

ghost-ibsens-gengangere_2014_foto-erik-berg_01.jpg
Foto: Erik Berg
⇒ 21. februar – 25. mars

Kritikerroste dansedramaet er tilbake. I Ghosts danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side. Det handler om hvordan det usagte kan vokse og bli uoverkommelig. Det krever stort mot å ta et oppgjør med livsløgnen, og noen ganger er det for sent, sier regissør Moum Aune. Dansernes prestasjoner, regissørens timing og det sceniske 3D bildet imponerte meg mest.


Bærum Kulturhus

Våren 2017 tilbyr Bærum Kulturhus luftige svev, samtidsdans fra verdens kjente koreografer og hiphop for den yngre generasjon. Jeg har trukket frem to forestillinger som står for en unik internasjonal karakter.

OCD LOVE

170322_sharon_eyal_ocd_love_2_0.jpg

⇒ 24. -25. mars

Forestillingen er et banebrytende nytt verk som forener nyskapende samtidsdans med atmosfæren av en techno nattklubb. OCD LOVE handler om kjærlighet i utakt og om elskere som ikke finner hverandre. Eyal og Behar utforsker kjærlighetstematikken gjennom en tvangslidelse linse, i et verk inspirert av Neil Hilborns dikt ‘OCD’. Kompaniet L-E-V Dance Company besøker Norge for første.

Ritual – Next Zone

170327ritual_bilde_0.jpg
Foto: Stuart McInture

⇒ 28. mars – 3. april

Dette er en forestilling hvor du tar med barna for å se rå humoristisk og tankevekkende hiphopforestilling, hvor musikk, lys og urban dans smelter sammen til en unik forestilling om menneskets og naturens urkrefter.


 Dansens Hus

Dansens Hus skuffer ikke. Hele 13 produksjoner fra fjærnt og nært og for store og små. Å trekke frem to som skiller seg ut er en utfordrende oppgave. Derfor  har jeg trukket frem to forestillinger som skaper  nysgjerrighet.

Half-life

half-life-ole-martin-meland-foto-tale-hendnes389_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7
Foto: Tale Hendnes

⇒ 9.– 12. februar

Første jeg gang jeg så et verk av Ole Martin Meland, var ODE- forestillingen i desember på Dansens Hus. Stykket Albino Nobody ga inntrykk og derfor ønsker jeg å se mer av hans koreografier. Det er første gang Dansens Hus presenterer et selvstendig verk av Meland. Inspirert av masseprodusert middelmådighet, forfall, destruksjon og havet, kretser HALF-LIFE rundt et slags ingenting. Se her for min anmeldelse Albino Nobody.

Anatomi for mindreårige

skjermbilde-2016-08-24-kl-16-33-294.png

16.–19. mars

Hege Haagenrud skaper gang på gang noe mystisk og utfordrende. Hennes bevegelsesspråk kjennetegner små, isolerte og presise bevegelser. Manuskriptet er en ren avskrift av intervjuer med barn i alderen fire til tolv år, som filosoferer over hvordan kroppen fungerer. Trond Viggos stemme formidler disse tankene med selvsagt autoritet og faglig tyngde.