Vårens anbefalinger

Et nytt år byr på nye og spennende kulturopplevelser. Her har jeg valgt ut to produksjoner som skiller seg ut fra Nasjonalballettens, Bærum Kulturhus og Dansens Hus vårprogram.


Nasjonalballetten

Nasjonalballetten tilbyr denne våren kjente klassikere, nyskapende koreografier, og kritikerroste verk. Av fem produksjoner trekker jeg frem to som skiller seg ut.

The Sleepless Beauty

sleepless-beauty_2016_foto-erik-berg_0015.jpg
Foto: Erik Berg

11. mars – 6. mai

Møt noen av Norges fremste kvinnelige koreografer i Sleepless Beauty. Fire koreografer med hver sin signatur og hvert sitt særpreg skaper ny dans på hovedscenen. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen har alle sine tilhengere og ulike arenaer. Som utgangspunkt har de alle forestillingen om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten, den opphøyde kvinnen i ballettens verden.

Ghosts – Ibsens gjengangere

ghost-ibsens-gengangere_2014_foto-erik-berg_01.jpg
Foto: Erik Berg
⇒ 21. februar – 25. mars

Kritikerroste dansedramaet er tilbake. I Ghosts danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side. Det handler om hvordan det usagte kan vokse og bli uoverkommelig. Det krever stort mot å ta et oppgjør med livsløgnen, og noen ganger er det for sent, sier regissør Moum Aune. Dansernes prestasjoner, regissørens timing og det sceniske 3D bildet imponerte meg mest.


Bærum Kulturhus

Våren 2017 tilbyr Bærum Kulturhus luftige svev, samtidsdans fra verdens kjente koreografer og hiphop for den yngre generasjon. Jeg har trukket frem to forestillinger som står for en unik internasjonal karakter.

OCD LOVE

170322_sharon_eyal_ocd_love_2_0.jpg

⇒ 24. -25. mars

Forestillingen er et banebrytende nytt verk som forener nyskapende samtidsdans med atmosfæren av en techno nattklubb. OCD LOVE handler om kjærlighet i utakt og om elskere som ikke finner hverandre. Eyal og Behar utforsker kjærlighetstematikken gjennom en tvangslidelse linse, i et verk inspirert av Neil Hilborns dikt ‘OCD’. Kompaniet L-E-V Dance Company besøker Norge for første.

Ritual – Next Zone

170327ritual_bilde_0.jpg
Foto: Stuart McInture

⇒ 28. mars – 3. april

Dette er en forestilling hvor du tar med barna for å se rå humoristisk og tankevekkende hiphopforestilling, hvor musikk, lys og urban dans smelter sammen til en unik forestilling om menneskets og naturens urkrefter.


 Dansens Hus

Dansens Hus skuffer ikke. Hele 13 produksjoner fra fjærnt og nært og for store og små. Å trekke frem to som skiller seg ut er en utfordrende oppgave. Derfor  har jeg trukket frem to forestillinger som skaper  nysgjerrighet.

Half-life

half-life-ole-martin-meland-foto-tale-hendnes389_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7
Foto: Tale Hendnes

⇒ 9.– 12. februar

Første jeg gang jeg så et verk av Ole Martin Meland, var ODE- forestillingen i desember på Dansens Hus. Stykket Albino Nobody ga inntrykk og derfor ønsker jeg å se mer av hans koreografier. Det er første gang Dansens Hus presenterer et selvstendig verk av Meland. Inspirert av masseprodusert middelmådighet, forfall, destruksjon og havet, kretser HALF-LIFE rundt et slags ingenting. Se her for min anmeldelse Albino Nobody.

Anatomi for mindreårige

skjermbilde-2016-08-24-kl-16-33-294.png

16.–19. mars

Hege Haagenrud skaper gang på gang noe mystisk og utfordrende. Hennes bevegelsesspråk kjennetegner små, isolerte og presise bevegelser. Manuskriptet er en ren avskrift av intervjuer med barn i alderen fire til tolv år, som filosoferer over hvordan kroppen fungerer. Trond Viggos stemme formidler disse tankene med selvsagt autoritet og faglig tyngde.


ODE 2016 – Forrykende hett

Julen ringes inn med forrykende het dans fra Oslo Danse Ensemble (ODE). Årets forestilling leverer ekte vare av råskap og samhold i tradisjonell jazzstil og samtidsdans. Sticks & Stones og Albino Nobody er to motpoler som til sammen blir en helaftens opplevelse.

Ole-Martin-Meland-ODE-2016-Foto-Tale-Hendnes312_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7.jpg

Albino Nobody

Det var en uventet åpning fra årets forestilling av Oslo Danse Ensemble. Ole Martin Meland debuterte som koreograf for ODE i fjor og allerede da gjorde han seg sterkt bemerket. Etter å ha sett forestillingen, så er det forståelig. For selv om det var en uventet koreografi fra ODE, så var det en koreografi som ga inntrykk.

En gruppe dansere kledd i treningstøy står helt stille på scenen. I sakte tempo blir de skjevere og skjevere. Kontrasten fra den intense inngangsmusikken til et stillestående ensemble i stillhet er stor. De ser ut som et fotballag. En gruppe med tette bånd. I rolig tempo fortsetter de å bevege seg som en unison gruppe, før de bryter ut. Vekselvis danser de hver for seg og som en sammensatt gruppe. Med en presis timing danner de vakre scenebilder og dansernes fysiske prestasjoner imponerer. Det tette båndet mellom danserne forblir uberørt, helt frem til Guro Rimeslåtten blir stående igjen alene på scenen. Igjen blir kontrasten stor og soloen blir et symbol på ensomhet. I en innrammet lyssetting finner gruppen tilbake til hverandre og avslutter med en så høylytt pust at man selv mister pusten.

odealbinonobodyanterohein2_464fb928facfb896ab011e17848a8449.jpg

Sticks & Stones

Som alltid stiller Subjazz opp med en røff og sensuell jazzdans. Karl-Erik Nedregaard og Knut Arild Flatner har i en årrekke krydret ODE sine scener med fengende, hotte bevegelser dypt forankret i jazzdansen.

Ikke uventet smeller de til fra starten, og danserne drar publikummet med seg inn i underverdenen i et møte med fantomer, demoner, spøkelser og hekseskikkelser. Maktposisjoner og hemmelig brorskap brer seg over scenen. Fra mørke blikk til sensuelle hofter beveger danserne seg gjennom flere temaer som good old jazz, den amerikanske sørstatskulturen, med inspirasjon fra haitisk voodoo til urban jazzdans. Subjazz signatur av fingre- og hoderull er elegante detaljer satt opp mot lekne bevegelser som pusher grenser. Ikke alle danserne klarte leve opp til koreografenes nivå. Mariama Slåttøy skiller seg ut som maktens dronning og Mikael Rønne sin solo er uforglemmelig. I nattens mørke har Subjazz skapt et forrykende verk av sensuell råskap.

DSC04810.jpg


Medvirkende:

Dansere:
Charlott Utzig
Daniel Sarr
Ellen Lindblad
Gard Hjertaas Bjørnson
Guro Rimeslåtten
Maja Naomi Furnes
Mariama Slåttøy
Mikael Rønne
Synne Sørum
Trine Lise Moe
Hugo Marmelada
Kunstnerisk leder/produsent:
Merete Lingjærde
Kostymedesign:
Johanna Sutinen
Lysdesign:
Daniel Kolstad Gimle
Lyddesign:
Gunnar Innvær
Foto:
Antero Hein

Les også:

Dansens Hus sine intervjuer med noen av danserne her, intervju med Karl og Knut fra Gaysir her og mitt intervju med Daniel Sarr her.


ODE 2016 vises i Dansens Hus 10.–18. desember 2016


subjazzsticksandstonesanteroheing5.jpg