Damen på stranden

Damen på stranden er en familieforestilling som handler om kontrasten mellom de voksnes regelbundne rutiner og barnas lek og kreativitet. I et unikt samspill mellom melodi, dans og drama formidles en rørende historie om å ta leken på alvor.

Damen-pa-stranden-korr-27.01-_edited-1_03e28dd1ddf03e006c872caba65d8fbd.jpg

Til lyden av nydelig fiolin fra musiker Ola Eseth Moen stiger solen opp over en sandstrand. Lange toner lokker en guttunge, spilt av danseren Mikael Rønne frem. Bølger, vind og melodi gir impulser til rullende bevegelser og spenstige hopp. En hver stein, ting og tang inspirerer til lek, moro og fri flyt.

Kontrasten blir derfor stor da en streng dame, spilt av Helen Vikstvedt, langer ut på scenen med nesen høyt i sky. Den strenge damen finner sin plass på stranden og gir tydelig tegn til at her skal det være fred og ro. Innrammet i fordommer og regler beveger hun seg stramt og stift.  Alt annet som er utenfor hennes atmosfære er  forstyrrende momenter.

Guttungen lar seg ikke forstyrre av hennes skarpe blikk. Han lar seg heller inspirere av hennes lyder, bevegelser og antrekk. Litt om litt lar damen seg lokke av hans lek og kreativitet. Gode minner, frie tanker tar over og til lyden av tango valser hun over stranden sammen med en tredukke. Markering av grenser utfordres med lek. Helt til damen omsider gir slipp, og fordomsfulle regler og grensesetting glir over til lek og vennskap.

Inger-C-B-De-Lis-Damen-pa-Stranden-2017-Tale-Hendnes-2-29_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7.jpg

Damen på stranden er en påminnelse til de voksne over hvor viktig fritt rom og lek er for kreativitetens utfoldelse. Koreograf Inger Cecilie Bertrán de Lis trekker frem hverdagslige hendelser og følelser som både store og små vil kjenne seg igjen i. Forestillingens styrker er både scenografien, samt utøverenes kjemi og formidling. Men det unike med forestillingen er samspillet mellom mellom de tre utøverne på scenen. Musikk, dans og drama er svært godt sammenvevd og gir en overraskende stor spennvidde med et så minimalt ensemble.

Inger-C-B-De-Lis-Damen-pa-Stranden-2017-Tale-Hendnes-2-68_03e28dd1ddf03e006c872caba65d8fbd.jpg


Medvirkende

  • Idé, koreografi og regi: Inger Cecilie Bertrán de Lis
  • Utøvere: Helen Vikstvedt & Mikael Rønne
  • Regi/dramaturgi: Robert Skjærstad
  • Komponist og musiker: Ola Eseth Moen
  • Scenografi: Gisle Harr
  • Kostymer: Andrea Austdahl
  • Lysdesign: Daniel Kolstad Gimle
  • Illustrasjon: Gisle Harr
  • Produksjon: ICB Produksjoner
  • Foto: Tale Hendnes

Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde og Oslo Kommune.


Forestillingen vises på Dansens Hus 22.-25. april 2017 og egner seg for barn fra 4 år.


Til orientering, så har jeg vært involvert i produksjonen til denne forestillingen, og jeg kan derfor ikke påberope meg å være helt objektiv i vurderingen. Derimot er jeg svært glad for å ha fått jobbe med Inger Cecilie.

Høstens anbefalinger av Two Hands Clapping

Det er synd å si det, med det er kun et fåtall i Norge som blogger om scenekunst. Heldigvis er jeg ikke alene om å skrive danseanmeldelser på blogg. Two Hands Clapping holder meg med selskap og bloggens siste innlegg gir deg høstens anbefalinger av kommende danseforestillinger. Innlegget inkluderer blant annet En kveld med Léon og Lightfoot og Preludes and Shadows som jeg skal se i Operaen i morgen kveld. Ta en titt på innlegget og klargjør kalenderen din til høstens beste dansebegivenheter. Danseperspektiv og Two Hands Clapping vil ta med på reisen ved å gi deg faglig tilbakemelding og anbefalinger 😉

IMG_6656.jpg

«Two Hands Clapping er en kulturblogg hovedsakelig viet norsk og skandinavisk kultur, men også andre ting vi liker. Bloggen er skrevet av Kristin Valla, tidligere redaktør for Aftenpostens kulturmagasin K, og utgitt av firmaet Andersen & Valla.»

IMG_6666.jpg

Les også Mesternes mester, en anmeldelse av Nasjonalballettens  Mesteraften Kylián: Black & White.

IMG_6659.jpg

IMG_6651.jpg

Danse bort dysleksien?

«Lotta danser bort dysleksien» er overskriften til Hjemmets reportasje om Lotta Kinn Asmyrh (16). Det høres helt fantastisk ut, men virkeligheten er noe helt annet. Jeg har danset gjennom hele barndommen, er utdannet ballettdanser fra Kunsthøyskolen i Oslo og har jobbet som utøvende dansekunstner i flere år, men dysleksien er fortsatt godt forankret i kroppen.

IMG_1465.jpg

Dans består av utallige trinn og steg som skal utføres med presisjon. Det kreves styrke, balanse, koordinasjon, musikalitet og smidighet for å utføre ett dansesteg. I tillegg skal steget utføres med riktig plassering og retning i forhold til scenerommet og eventuelt andre som er på scenen. Studier antyder at evnen til koordinasjon er nært knyttet til leseevnen, men koordinasjonstrening vil ikke helbrede dysleksi. Derimot kan det stimulere til bedre konsentrasjonsevne, hukommelse og utholdenhet som kan ha en indirekte påvirkning for lese og skrivevansker. (Hansens 2009)

IMG_1463.jpg

Det som imponerer meg mest ved å lese reportasjen om Lotta, er hvordan hun håndterer dysleksien. Lotta, som bare er 16 år gammel, ser ikke på dysleksien som et nederlag. Det er kun ett handikap som gjør at hun må jobbe hardere enn andre for å oppnå resultater. Jeg gikk selv gjennom grunnskolen og videregående med en skam over å ha dysleksi. Jeg følte meg dum fordi jeg ikke fikk til det alle andre i klassen min fikk til. I motsetning til Lotta som prøver og prøver, så skjøv jeg leksene til side. Følelsen av nederlag var for stor, så jeg satset fullt og helt på dansen. Det var jo danser jeg skulle bli.

Når jeg tok valget om å forlate scenen for å bli motoren som står for danseproduksjonene, begynte jeg 25 år gammel på bachelor studiet Kultur og ledelse. For første gang i mitt liv besto arbeidslivet av å lese og skrive. Jeg kunne ikke lenger gjemme meg bak dansestegene. Jeg var livredd og hadde null selvtillit da jeg tok mine første steg på Handelshøyskolen BI. Tanken om at ingen ville jobbe sammen med meg fordi jeg hadde dysleksi, spant rundt i hodet mitt.

IMG_1450.jpg

Heldigvis tok jeg feil. Så målbevisst som jeg er, hoppet jeg i det og tok utfordringene på strak arm. Øvelse gjør mester. Selvtilliten steg i takt med prestasjonene. Karakterene rykket jevnt oppover gjennom studiet. Hele veien opp til toppkarakteren A. Etter hvert håndterte jeg studiehverdag så bra at jeg engasjerte meg i flere verv og etablerte Norges eneste frilanskompani i klassisk ballett To the Pointe Ballet Productions. I dag er jeg åpen om at jeg har dysleksi, skriver min egen blogg, og tar stadig fatt i nye utfordringer selv om det krever hardt arbeid innen lesing og skriving.

⇒ Har du eller ditt barn dysleksi? Ta kontakt med Dysleksiforbundet for mer informasjon og hjelp.

Patina – en lys fremtid

160428_patina_8_en_arm_fra_morke_-_krympet.jpg

23 damer mellom 70 og 90 år legger frem sin livshistorie i danseforestillingen Patina av Arne Fagerholdt. En forestilling som er en hyllest til mødre, bestemødre og oldemødre. Patina betyr å eldes med glans, og forestillingen er glansfull. Det er ikke en gjeng med damer som legger frem et retusjert glansbilde. Det er damene i seg selv som er glansen.

På 60 minutter forteller Fagerholdt damenes livshistorie. Fra en ung pike som leker med en rød ballong, til dagens bilde som 90 år gammel danser på hovedscenen i Bærum Kultuhurs. En tidshistorie som blottlegger følelser, mot og erindring. Damene legger ikke skul på noe. De viser både hjerte, kropp og sinn, og står på scenen med visdom, stolhet og skjørhet.

160428_patina_2_hand_pa_hjerte_dame_med_blomst_-_krympet.jpg

En nysgjerrig ung pike åpner forestilingen. Med en rød ballong tripper hun rundt, balanserer og hopper paradis. Hun har hele livet foran seg. I neste øyeblikk kommer damene inn. En etter en trer de frem. De har en hel livshistorie bak seg. Rolige steg og åpne armer. I likhet med scenen Kingdom of the shades fra balletten La bayadere, svever de over gulvet, før de i neste øyblikk løper frem på scenekanten for å hente sko og kjoler. Nå skal det dansens.

Til lyden av krigstemmer, gammeldans og dikt, rocker damene gjennom ungdomsårene helt frem til dagens dato. De speiler seg foran publikum. Det er deres tur til å skinne. Med stolhet viser de frem sine kurver. Ruller på hoftene og vrikker på rumpen mens de triller rundt med barnevogn og rullator. Kaster glitter i været for å markere alle lykkens år, og bærer stoler over hodet for å minnes de dager hvor man bar hele værden over sine skuldre. En hver tidsepoke og følelse legges frem med stor innlevelse.

patina_bjorg_solveig.jpg

Jeg beundrer damenes pågangsmot. Dette er en generasjon med kvinner som alltid har stått i skyggen av andre. De som har ofret sine drømmer for å muliggjøre andres. Kvelden er nå blitt til for å sette lys på deres liv og drømmer. Fagerholdt sier at Patina er en hyllest til våre mødre, bestemødre og oldemødre. Jeg hyller Arne Fagerholdt for å ha koreograft Patina og vist oss at fremtiden er lys.

Patina vises i Bærum Kulturhus 29 april kl 19.00, 30 april kl. 1500 og Lillestrøm Kultursenter 27 – 29. mai.

160428 PATINA 6 breddeformat hovedbildet - krympet.jpg

Koreografi: Arne Fagerholt
Prøveleder/koreograf: Kirsti Skullerud
Lysdesign: Steinar Lohne
Dansere: Solveig Hilleren, Gerd Dieserud, Vivi Hillern, Siss Lunde, Ruth Broen, Unni Høivang, Anne-Ma Salvesen, Tove Kirkerud, Unni Løvig Astrup, Jorunn Kvarv Bakken, Turid Kvale, Anne K. W. Olsen , Mimmi Jernquist, Marit Lovise Kolstad, Ingebjørg B. Liavåg, Arnlaug Reistad, Unni Hafden Manshaus, Inger Peris, Eva Marie Bellis, Ellen Flaaten, Marit Opsahl Grefberg, Gudrun Q. Rognerud, Ute Johanna B. Storli, Eva Kjevik, Bjørg Schinrud,
Ung jente: Ingeborg Lilla Ihle-Hansen Solberg og Thale Vikanes
Kostymer: Anne Esbjug
Fotograf: Erika Hebbert Larsen
Produsenter: Siri Leonardsen og Sandra Sandbye

Forestillingen er støttet av Akershus fylkeskommune.
Produsert av: Bærum Kulturhus – regionalt kompetansesenter for dans og Akershus Teater.

Les også: