Vårens anbefalinger

Et nytt år byr på nye og spennende kulturopplevelser. Her har jeg valgt ut to produksjoner som skiller seg ut fra Nasjonalballettens, Bærum Kulturhus og Dansens Hus vårprogram.


Nasjonalballetten

Nasjonalballetten tilbyr denne våren kjente klassikere, nyskapende koreografier, og kritikerroste verk. Av fem produksjoner trekker jeg frem to som skiller seg ut.

The Sleepless Beauty

sleepless-beauty_2016_foto-erik-berg_0015.jpg
Foto: Erik Berg

11. mars – 6. mai

Møt noen av Norges fremste kvinnelige koreografer i Sleepless Beauty. Fire koreografer med hver sin signatur og hvert sitt særpreg skaper ny dans på hovedscenen. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen har alle sine tilhengere og ulike arenaer. Som utgangspunkt har de alle forestillingen om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten, den opphøyde kvinnen i ballettens verden.

Ghosts – Ibsens gjengangere

ghost-ibsens-gengangere_2014_foto-erik-berg_01.jpg
Foto: Erik Berg
⇒ 21. februar – 25. mars

Kritikerroste dansedramaet er tilbake. I Ghosts danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side. Det handler om hvordan det usagte kan vokse og bli uoverkommelig. Det krever stort mot å ta et oppgjør med livsløgnen, og noen ganger er det for sent, sier regissør Moum Aune. Dansernes prestasjoner, regissørens timing og det sceniske 3D bildet imponerte meg mest.


Bærum Kulturhus

Våren 2017 tilbyr Bærum Kulturhus luftige svev, samtidsdans fra verdens kjente koreografer og hiphop for den yngre generasjon. Jeg har trukket frem to forestillinger som står for en unik internasjonal karakter.

OCD LOVE

170322_sharon_eyal_ocd_love_2_0.jpg

⇒ 24. -25. mars

Forestillingen er et banebrytende nytt verk som forener nyskapende samtidsdans med atmosfæren av en techno nattklubb. OCD LOVE handler om kjærlighet i utakt og om elskere som ikke finner hverandre. Eyal og Behar utforsker kjærlighetstematikken gjennom en tvangslidelse linse, i et verk inspirert av Neil Hilborns dikt ‘OCD’. Kompaniet L-E-V Dance Company besøker Norge for første.

Ritual – Next Zone

170327ritual_bilde_0.jpg
Foto: Stuart McInture

⇒ 28. mars – 3. april

Dette er en forestilling hvor du tar med barna for å se rå humoristisk og tankevekkende hiphopforestilling, hvor musikk, lys og urban dans smelter sammen til en unik forestilling om menneskets og naturens urkrefter.


 Dansens Hus

Dansens Hus skuffer ikke. Hele 13 produksjoner fra fjærnt og nært og for store og små. Å trekke frem to som skiller seg ut er en utfordrende oppgave. Derfor  har jeg trukket frem to forestillinger som skaper  nysgjerrighet.

Half-life

half-life-ole-martin-meland-foto-tale-hendnes389_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7
Foto: Tale Hendnes

⇒ 9.– 12. februar

Første jeg gang jeg så et verk av Ole Martin Meland, var ODE- forestillingen i desember på Dansens Hus. Stykket Albino Nobody ga inntrykk og derfor ønsker jeg å se mer av hans koreografier. Det er første gang Dansens Hus presenterer et selvstendig verk av Meland. Inspirert av masseprodusert middelmådighet, forfall, destruksjon og havet, kretser HALF-LIFE rundt et slags ingenting. Se her for min anmeldelse Albino Nobody.

Anatomi for mindreårige

skjermbilde-2016-08-24-kl-16-33-294.png

16.–19. mars

Hege Haagenrud skaper gang på gang noe mystisk og utfordrende. Hennes bevegelsesspråk kjennetegner små, isolerte og presise bevegelser. Manuskriptet er en ren avskrift av intervjuer med barn i alderen fire til tolv år, som filosoferer over hvordan kroppen fungerer. Trond Viggos stemme formidler disse tankene med selvsagt autoritet og faglig tyngde.


Nøtteknekker, møter og fremtidsplaner

IMG_0601 2.jpg

Starten på et nytt år betyr betyr muligheter, fremtidsplaner, strategi, prioritering og mål. Til sammen blir dette møter, spenning og veivalg. Det er tredje arbeidsdag og jeg har allerede kjent på at timeplanen fylles opp med møter og farting til og fra møtene. I dag dro jeg ut til Bærum Kulturhus for å ha møte med formidlingsansvarlig. Så følg med for videre oppdatering 😉

IMG_0603.jpg

Dance Europe Magazine dumpet ned i postkassen min i går. De tok turen til Oslo i desember for å se Nasjonalballettens nye Nøtteknekker. Kommentaren «…few will be more entertaining and so well put together as this one – for his first big classical production, Boyadjiev’s done a cracking job» tyder på at de var imponert. Se her for min anmeldelse av Nøtteknekkeren.

img_0604

Ufattelig, sinnsykt og hypnotisk

Foto: Gadi Dagon

Blandingen av organisk og mekaniske bevegelser skaper en egenart og en reise gjennom forestillingen. Last Work av Ohad Naharin er en mørk forestilling som treffer midt i hjertet og man blir bergtatt av dansernes prestasjoner.

14947532_1477850825578183_7365775965235710754_n.jpg

Ohad Naharin, kunstneriske leder for Batsheva Dance Company, beskrives som en av verdens viktigste koreografer av New York Times. Siri Leonardsen, leder for regionalt kompetansesenter for dans i Bærum Kulturhus, påpeker at med hans distinkte uttrykk og innovative dansespråk er han en av samtidsdansens mest hyllede personer. Kompaniet, som er verdensberømt og kritikerrost, anses for å være et kulturell forbilde i Israel.

”Whenever Mr. Naharin’s company comes to town, we have much to be thankful for….” – The New York Times

Mitt første møte med Naharins koreografi var i 2004. Minus2 /dans, fremført av Norges nasjonale samtidsdanskompani Carte Blanche, hadde ett uforglemmelig råskap over seg. Forventningene til kveldens forestilling Last Work i Bærum Kulturhus var dermed skyhøy. Naharin skuffet ikke, i stedet setter han sin egen liste høyere og fortsetter å utvikle sitt eget bevegelsesspråk og dybde i forestillingen.

15036202_1477850415578224_2309584377379213336_n.jpg

I det sceneteppet går opp er det en blå dame som løper på scenen. En etter en, trer fremragende dansere frem på scenen. Myke bevegelser, sinnsyk turn out og ekstrem ekstensjon i hoften. Naharin har tydelig trukket frem dansere med en spesifikk styrke,  kvalitet og særpreg. Man blir helt fasinert over dansernes prestasjoner og det gjennomarbeidede materialet. Det er danserne man studerer. Koreografien faller litt i glemmeboken, men allerede nå bemerker man seg at forestillingens tone er mørk. Den blå damen løper fortsatt.

15032182_1477846585578607_1423869542230692892_n.jpg

Den blå damen løper fortsatt, men hun forsvinner i ett med scenebildet. Det er først når hele ensemblet samles på scenen i en gruppesekvens med korte, hakkete og repetitive bevegelser at fokuset overføres til koreografi og formidling. Naharin har en evnen til å forme skulpturelle scenebilder både i kropp og formasjon. Musikk og bevegelser faller til tider sammen i en hypnotisk form. Blandingen av organisk og mekaniske bevegelser skaper en egenart og en reise gjennom forestillingen. Den blå damen løper fortsatt.

Den blå damen løper fortsatt. En uventet vending i forestillingen oppstår. Den rolige starten gikk nå over til total galskap. Vendingen var uventet, men allikevel forventet når det er Naharin som er koreografen. Igjen er det korte, hakkete og repetitive bevegelser, men man lar seg fasinere over koreografiens oppbygning. Galskapen når toppunktet når et militært budskap tar plass i scenerommet. Den blå damen løper fortsatt. Det er først nå man skjønner hvorfor hun løper. Ensemblet blir bundet sammen i teip. Linjer på kryss og tvers binder det hele sammen som ett spindelvev. Ett bilde av krig, fred og samhold. Det treffer midt i hjertet. Ikke uventet avsluttes forestillingen med stående applaus uten ende.

15027553_1477851102244822_3037372773985176308_n.jpg

«The piece is breathtaking for the extraordinary dancing by the Batsheva Dance Company dancers, and the way Mr. Naharin can evoke states of pleasure, pain, madness and a kind of animality — a sheer state of being in the body — through his movement» – Roslyn Sulcas from The New York Times, July 4, 2015.


Koreografi: Ohad Naharin

Lysdesign: Avi Yona Bueno (Bambi)
Lyddesign og redigering: Maxim Warratt
Original musikk: Grischa Lichtenberger
Scenograf: Zohar Shoef
Kostymedesinger: Eri Nakamura
Assistent til Ohad Naharin og Maxim Warratt: Ariel Cohen, Guy Shomroni

Dansere fra Batsheva Dance Company // sesongen 2016/17: William Barry, Yael Ben Ezer, Matan Cohen, Omri Drumlevich, Bret Easterling, Hsin-Yi Hsiang, Rani Lebzelter, Eri Nakamura, Ori Moshe Ofri, Rachael Osborne , Nitzan Ressler, Ian Robinson, Or Meir Schraiber, Maayan Sheinfeld, Yoni Simon, Zina (Natalya) Zinchenko, Adi Zlatin


Tantes prinsesse

Hvordan vet man om det er en ekte prinsesse? Hmm. Jeg mener når man er 4 1/2 år, har et rosa ballerinaskjørt og er mitt eneste tantebarn, så er man i hvert fall min ekte prinsesse =)

160916 Prinsessen på erten bred mindre.jpg

Vilja Marie har sett flere danseforestillinger sammen med meg. Denne gangen var det Prinsessen på erten av Dybwikdans.

Dagen startet med en laaaaang togtur fra Eidsvoll til Sandvika. Heldigvis hadde mormor pakket boller og kjeks i sekken som vi koste oss med. Men jeg skjønte fort at noe mer måtte til da bena løp løpsk hele tiden. Så første stopp ble bokhandelen hvor hun fikk en bok fra favoritten Frost. Tålmodigheten ble igjen satt på prøve da vi skulle gå videre, for det var nemlig ett par meter fra bokhandelen til Bærum Kulturhus. Er vi fremme nå? Hvor lenge er det igjen? Jeg vil være fremme NÅ!

Bærum Kulturhus hadde gjort i stand med tegnesaker og matter, klar for å ta i mot små prinsesser og prinser. Vi satte oss ned for å lese, leke og tegne. Men før kongen og prinsessen tok sin entré, måtte vi ta av skoene og ta turen innom toalettet.

IMG_6583.jpg

Forestillingen Prinsessen på erten er en levende og eventyrlig danseforestilling basert på Hans Christian Andersen sitt eventyr. Med humor, musikk og dans er det som å se en eventyrbok i levende format. Musiker Nils Christian Fossdal tar publikummet med på utforskende reise fra start til slutt, mens dansekunstner Elin Aase skaper en identitetsfølelse med barna. Hver for seg er de to ulike karakterer. Kongen som er en rolig og troverdig mann, og prinsessen som er impulsiv tegneseriefigur. Sammen skaper de en balanse i historien, og med ett enkelt element i scenografien gir det en retning for historien. I forestillingen inviterer de publikummet til å delta aktivt i eventyret og de skaper en lystig opplevelse for både barn og voksne.

IMG_6587.jpg

Selv om kongen var høy og hadde en dyp stemme ble Vilja tryggere etter hvert. Hun holdt godt rundt meg når vi gikk inn i det mørke scenerommet, men hun ble med en gang roligere når hun hørte en barnestemme snakke i bakgrunnen. Forestillingens høydepunkt var Aase med hennes overraskende bevegelsesmomenter. De impulsive bevegelsene var nesten prikk lik tegneseriefiguren Langbein og karakterens oppførsel kan gjenkjennes i ett hvert barn.

Etter forestillingen bar det avgårde hjemover til Fenstad. Men først ble det ett lunsjstopp, også tok vi turen innom lekeplassen for å løpe av litt krutt før den laaange togturen.


prinsessen-sover

Prinsessen på erten hadde urpremiere 27. august i Kent (UK) og ble vist i Bærum Kulturhus 15.-18. september. Forestillingen turnerer disse dager i Østlandet.

Koreografi Siri Dybwik
Musikk Nils Christian Fossdal
Utøvere Gerd Elin Aase
Nils Christian Fossdal
Scenografi Kit Bjørn Petersen
Søm Britt Stigen Martinsen
Monica Øhman
Co-produsent RAS

#youtubetuesday – Den Norske Ballettskole

Som stolt styremedlem for Den Norske Ballettskole deler jeg videoklipp fra forestillingen Ballettgalla, som ble vist i Bærum Kulturhus juni 2016.

Drømmer du om å bli en ballerina eller danse i fritiden din? Den Norske Ballettskole holder audition onsdag 31. august. For mer informasjon, se her.

Ønsker du lese mer om Kristine Moe (bildet over) som skal begynne å studere på prestisjefylte Vaganova Akademiet i St. Petersburg, kan du se her.

As a proud board member of the Norwegian National Ballet School, I am sharing video clips with you from their Gala performance at the Bærum Kulturhus.

If you dream of becoming a ballerina or just dance in your spare time, you should come to The Norwegian National Ballet School audition on August 31st. For more information, see here.

Would you like to read more about Kristine Moe (picture above) who has been acepted to the prestigious Vaganova Academy in St. Petersburg, see here.

Photo: Stian Schiolborg

Patina – en lys fremtid

160428_patina_8_en_arm_fra_morke_-_krympet.jpg

23 damer mellom 70 og 90 år legger frem sin livshistorie i danseforestillingen Patina av Arne Fagerholdt. En forestilling som er en hyllest til mødre, bestemødre og oldemødre. Patina betyr å eldes med glans, og forestillingen er glansfull. Det er ikke en gjeng med damer som legger frem et retusjert glansbilde. Det er damene i seg selv som er glansen.

På 60 minutter forteller Fagerholdt damenes livshistorie. Fra en ung pike som leker med en rød ballong, til dagens bilde som 90 år gammel danser på hovedscenen i Bærum Kultuhurs. En tidshistorie som blottlegger følelser, mot og erindring. Damene legger ikke skul på noe. De viser både hjerte, kropp og sinn, og står på scenen med visdom, stolhet og skjørhet.

160428_patina_2_hand_pa_hjerte_dame_med_blomst_-_krympet.jpg

En nysgjerrig ung pike åpner forestilingen. Med en rød ballong tripper hun rundt, balanserer og hopper paradis. Hun har hele livet foran seg. I neste øyeblikk kommer damene inn. En etter en trer de frem. De har en hel livshistorie bak seg. Rolige steg og åpne armer. I likhet med scenen Kingdom of the shades fra balletten La bayadere, svever de over gulvet, før de i neste øyblikk løper frem på scenekanten for å hente sko og kjoler. Nå skal det dansens.

Til lyden av krigstemmer, gammeldans og dikt, rocker damene gjennom ungdomsårene helt frem til dagens dato. De speiler seg foran publikum. Det er deres tur til å skinne. Med stolhet viser de frem sine kurver. Ruller på hoftene og vrikker på rumpen mens de triller rundt med barnevogn og rullator. Kaster glitter i været for å markere alle lykkens år, og bærer stoler over hodet for å minnes de dager hvor man bar hele værden over sine skuldre. En hver tidsepoke og følelse legges frem med stor innlevelse.

patina_bjorg_solveig.jpg

Jeg beundrer damenes pågangsmot. Dette er en generasjon med kvinner som alltid har stått i skyggen av andre. De som har ofret sine drømmer for å muliggjøre andres. Kvelden er nå blitt til for å sette lys på deres liv og drømmer. Fagerholdt sier at Patina er en hyllest til våre mødre, bestemødre og oldemødre. Jeg hyller Arne Fagerholdt for å ha koreograft Patina og vist oss at fremtiden er lys.

Patina vises i Bærum Kulturhus 29 april kl 19.00, 30 april kl. 1500 og Lillestrøm Kultursenter 27 – 29. mai.

160428 PATINA 6 breddeformat hovedbildet - krympet.jpg

Koreografi: Arne Fagerholt
Prøveleder/koreograf: Kirsti Skullerud
Lysdesign: Steinar Lohne
Dansere: Solveig Hilleren, Gerd Dieserud, Vivi Hillern, Siss Lunde, Ruth Broen, Unni Høivang, Anne-Ma Salvesen, Tove Kirkerud, Unni Løvig Astrup, Jorunn Kvarv Bakken, Turid Kvale, Anne K. W. Olsen , Mimmi Jernquist, Marit Lovise Kolstad, Ingebjørg B. Liavåg, Arnlaug Reistad, Unni Hafden Manshaus, Inger Peris, Eva Marie Bellis, Ellen Flaaten, Marit Opsahl Grefberg, Gudrun Q. Rognerud, Ute Johanna B. Storli, Eva Kjevik, Bjørg Schinrud,
Ung jente: Ingeborg Lilla Ihle-Hansen Solberg og Thale Vikanes
Kostymer: Anne Esbjug
Fotograf: Erika Hebbert Larsen
Produsenter: Siri Leonardsen og Sandra Sandbye

Forestillingen er støttet av Akershus fylkeskommune.
Produsert av: Bærum Kulturhus – regionalt kompetansesenter for dans og Akershus Teater.

Les også:

Antibiose

Antibiose er oppfølgeren til Deep Down Dopeizm sitt tidligere verk the Biosis, som hadde premiere på Dansens Hus i 2012. Med temaet mellommenneskelige relasjoner legger de vekt på gruppens samhold i koreografien. Både i gruppestruktur, partnerarbeid og kommunikasjon er de «interlinked» gjennom hele stykket. En veksling mellom det å bevege seg på tvers av rytmen og i samspill med musikkens energi, gir de uttrykk for menneskets reise i spørsmålet om «det ligger i vår natur å skade hverande? Er det noe vi ville ha gjort uansett, eller er det et resultat av de ulike strukturene i vår sivilasjon?»

«Humanism is the only – I would go so far as saying the final- resistance we have against the inhuman practices and injustices that disfigure human history.»  Edward Said.

12803126_1258735684156366_8891531092488175221_n
Foto: Kim S. Falck-Jørgensen

Det er oppfriskende å se den urbane dansestilen på hovedscenen til Bærum Kulturhus. Jeg kan ikke nevne flere enn Kingwings Crew og Absence som har fått muligheten til å boltre seg på de store teaterscenene som Operaen og Dansens Hus. Deep Down Dopeizm fortjener å stå på scenen. Blandingen av den urbanedansestilen og moderne samtidsdans er unik. Til tider var det som å se Carte Blanche på scenen i måten danserne utfoldet seg på og forestillingens dramaturgi. Dersom danserne hadde hatt en mer tyngde i bevegelsene, dypere utrykk i formidlingen, og beveget seg enda mer i slow motion i de rolige partiene, ville det gi et ekstra løft for forestilling.

12800321_1258959440800657_483193966613912373_n
Foto: Kim S. Falck-Jørgensen

Deep Down Dopeizm er et Oslo-basert streetdans-crew som har markert seg både i inn- og utlandet. Danserne dekker de største sjangrene innen streetdans som hiphop, house, popping, breaking, waacking. Crewet har vunnet flere anerkjente konkurranser og fremført egenproduserte forestillinger under de store dansefestivalene San Fransisco Hiphop Dancefest og festivalen DETOUR på Dansehallerne i København. Over lengre tid har de hatt et tett samarbeid med koreograf Hooman Sharifi, som nylig ble teatersjef for Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

Antibiose hadde urpremiere 11. mars 2016 og vises i Bærum kulturhus frem til 12. mars.

Se også: