Uforglemmelig nysirkus i verdensklasse

160413_7-fingers_nocturnes5alxandre-galliez_-_krympet_0.jpg

The 7 Fingers (CA) har krysset Atlanterhavet for å presentere ett unikt møtepunkt mellom nysirkus og samtidsdans. Resultatet var et kunstverk i verdensklasse. Triptyque er en tredelt forestilling hvor tyngdekraften heves, grensene sprenges og hjertet berøres.

2480.jpg

Koreografien Anne & Samuel er en dyrisk duo hvor tyngdekraften hemmer kroppens naturlig funksjonalitet. Istedenfor å stå selvstendig på sine egne ben, er danserne avhengig av krykker for å forflytte seg. Kampen om å befri hverandre fra innbundet fangenskap fører til en sensuell befrielse. Fremgangsmåten er uforståelig. Tyngdekraften trekker de ned mot gulvet, samtidig som de beveger seg uten noe form for anstrengelse. Med myke ledd svever de over scenegulvet som om de er i verdensrommet. Utøverne går fra å være to sårbare individer til å stå sammen som to sterke pertnere.

triptyque_alexandregalliez-1439481912.jpg

I variations  9.81, av Victor Quijada, balanserer danserne på stylter mer enn de beveger seg på scenegulvet. Varierende rytmer og tempo driver utøverne gjennom ulike høyder og utallige håndstående variasjoner. Gruppen beveger seg både unisont og selvstendig. Bølgende energi gjennom kroppen fører de fra endestykket kraftfull balansekunst til balanserende stillhet.

160413_seven_fingers_nocturnes10alexandre-galliez.jpg

Nocturnes, av Marcos Morau, Isabelle Chassé og Samuel Tétreault, er et kunstverk utenom det vanlige. Møtepunktet mellom samtidsdans og svevende balansekunst tar deg med på en drømmereise med dype daler og høye topper. Åtte danse- og balansekunstnere går i dybden av kunstneriske prestasjoner og opp til toppen med flyvende luftakrobatikk. På løpende bånd presenterer The 7 Fingers flyvende installasjoner. Utøverne er fri for fysiske hindringer. Fremragende triks, utført med presisjon, teknikk og innlevelse, gir en uforglemmelig opplevelse.

montreal-que-october-2-2015-acrobat-troupe-les-7-doig1.jpg

The 7 Fingers var tydelig sesongens høydepunkt for Bærum Kulturhus. Nå er jeg utrolig spent på lanseringen av høstens sesong. Klarer de å toppe denne forestillingen?

methode-sundaytimes-prod-web-bin-3fe5ca24-fb22-11e5-9490-9099577f34e6.jpg

The 7 fingers («Les 7 doigts de la main») fra Montreal ble startet i 2002 av syv talentfulle sirkusartister, som ønsket å skape en ny form for sirkuskunst hvor grensene mellom akrobatikk og samtidsdans blir visket ut. Triptyque hadde  Europapremiere i London (Sadler’s Wells), før de reiste til Bærum Kulturhus 13.-14. april. Reisen går videre til Stavanger konserthus 17.-18. april 2016.

Produksjon: Les 7 doigts de la main

Artistic Direction: Samuel Tétreault

Co-produsenter: Sadler’s Wells (London), Thomas Lightburn (Vancouver), TOHU (Montréal), Albourne (Norwalk), Danse-Cité (Montréal) & Les Nuits de Fourvière (Lyon)

Utøvere: Joaquim Ciocca, Marie-Ève Dicaire, Geneviève Drolet, Kyra Jean Green, Franklin Luy, Nicolas Montes de Oca, Anne Plamondon, Samuel Tétreault

Lysdesign: Yan Lee Chan
Kostymer: (1) Liz Vandal (2&3) Camille Thibault-Bédard
Scenografi: (1) Marie Chouinard (2&3) Cloé Alain-Gendreau
Komponister: (1) Louis Dufort (2) Jasper Gahunia (3) Nans Bortuzzo
Kinbakushi: (1) Isabelle Hanikamu
Handstand Cane Design: (2) Samuel Tétreault et Jocelyn Legault
Koreografiske rådgivere: (3) Anne Plamondon et Kyra Jean Green
Teknisk sjef: Yves Touchette
Stage Manager: Camille Labelle
Rigger: Vincent Houle
Kommunikasjon: Marion Bellin
Teknisk rådgiver: Pierre Masse
Coach: Isabelle Poirier.

Foto: Alexandre Galliez

 

 

the MUSIC´s space

12670892_10156801109965578_4491581530012076685_n.jpg

the MUSIC´s space er en koreografikonsert som er inspirert av komponist Iannis Xenakis sitt liv som innvandrer og hans musikalske struktur. Hans bakgrunn som innvandrer var utgangspunktet til hans søken etter nye terreng, på jakt etter en annen virkelighet og større mening. Koreograf Gunhild Bjørnsgaard har latt seg inspirere av hans historie og arbeid, og hun lar seg forføre videre i jakten med spørsmålet om menneskets evne og vilje til å tilpasse seg.

bendik_-_musics_space.jpg

Koreografikonserten starter med lyden av rytmisk tramping. Scenen er helt mørk, før utøverne kommer løpende inn på scenen og fortsetter med sitt rytmiske spill. Lyd, rytme og bevegelse gikk hånd i hånd gjennom hele forestillingen. Impulsene gikk både i samspill mellom utøverne og som en pendel fra den til den andre. Elektriske lydbølger hadde sitt utspring fra både kropp, scenografi og instrument. Jeg satt på kanten av stolen for å følge nøye med. Kreativiteten var på høyt nivå. Det var flere overraskelsesmomenter og utallige lydmuligheter som var utnyttet.

Dansere og musiker beveget seg i ett samspill. Jeg ble imponert over hvordan musiker Bendik Hovik Kjeldsberg så naturlig kledde bevegelsene. Han gikk i ett med danserne Stian Danielsen og Kristina Søertorp. En musiker som beveger seg sammen med dansere er ingen ny idé, men Bjørnsgaard er koreografen som har klart å iscenesette en musiker som beveger seg på lik linje med danserne.

12932966_10156801200640578_7488093352430586227_n.jpg

Koreografikonserten the MUSIC´s space byr på flere kunstneriske uttrykk. Som publikummer kan du velge  om du ønsker å fokusere på detaljene i den elektriske scenografien, de lynskarpe bevegelse til Danielsen, eller om du bare lukker øynene for ta innover deg den rytmiske musikken. Hvordan du ønsker å tilpasse deg kunstverket er opp til deg. Valget er ditt, mulighetene er mange.

12963689_10156801209405578_6419570716942636714_n.jpgGunhild Bjørnsgaard stiftet kompaniet Company B. Valiente sammen med Marcelino Martin Valiente i 1997, og har siden den gang presentert 19 helaftens froestillinger i Norge og utlandet.

Forestillingen ble vist i Bærum kulturhus 8. – 9. april 2016.

Medvirkende:
Konsept og koreografi: Gunhild Bjørnsgaard
Utøvere: Kristina Søetorp, Stian Danielsen, Bendik Hovik Kjelsberg
Komponist: Bendik Hovik Kjelsberg
Lysdesign, kunstnerisk rådgiver og scenograf: Marcelino Martin Valiente
Kostyme: Gunhild Bjørnsgaard
Produksjon: Company B.Valiente
Utøvende produsent: Jorunn Kjersem Hildre
Fotograf: Kristine Jakobsen og Marcelino Martin Valiente
Støttet av: Norsk kulturråd og coprodusert av Bærum Kulturhus – Regionalt kompetansesenter for dans.

Antibiose

Antibiose er oppfølgeren til Deep Down Dopeizm sitt tidligere verk the Biosis, som hadde premiere på Dansens Hus i 2012. Med temaet mellommenneskelige relasjoner legger de vekt på gruppens samhold i koreografien. Både i gruppestruktur, partnerarbeid og kommunikasjon er de «interlinked» gjennom hele stykket. En veksling mellom det å bevege seg på tvers av rytmen og i samspill med musikkens energi, gir de uttrykk for menneskets reise i spørsmålet om «det ligger i vår natur å skade hverande? Er det noe vi ville ha gjort uansett, eller er det et resultat av de ulike strukturene i vår sivilasjon?»

«Humanism is the only – I would go so far as saying the final- resistance we have against the inhuman practices and injustices that disfigure human history.»  Edward Said.

12803126_1258735684156366_8891531092488175221_n
Foto: Kim S. Falck-Jørgensen

Det er oppfriskende å se den urbane dansestilen på hovedscenen til Bærum Kulturhus. Jeg kan ikke nevne flere enn Kingwings Crew og Absence som har fått muligheten til å boltre seg på de store teaterscenene som Operaen og Dansens Hus. Deep Down Dopeizm fortjener å stå på scenen. Blandingen av den urbanedansestilen og moderne samtidsdans er unik. Til tider var det som å se Carte Blanche på scenen i måten danserne utfoldet seg på og forestillingens dramaturgi. Dersom danserne hadde hatt en mer tyngde i bevegelsene, dypere utrykk i formidlingen, og beveget seg enda mer i slow motion i de rolige partiene, ville det gi et ekstra løft for forestilling.

12800321_1258959440800657_483193966613912373_n
Foto: Kim S. Falck-Jørgensen

Deep Down Dopeizm er et Oslo-basert streetdans-crew som har markert seg både i inn- og utlandet. Danserne dekker de største sjangrene innen streetdans som hiphop, house, popping, breaking, waacking. Crewet har vunnet flere anerkjente konkurranser og fremført egenproduserte forestillinger under de store dansefestivalene San Fransisco Hiphop Dancefest og festivalen DETOUR på Dansehallerne i København. Over lengre tid har de hatt et tett samarbeid med koreograf Hooman Sharifi, som nylig ble teatersjef for Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

Antibiose hadde urpremiere 11. mars 2016 og vises i Bærum kulturhus frem til 12. mars.

Se også:

Hege Haagenrud: ”Use my body while it’s still young”

Skrevet for CODA 18. oktober 2015

Det første man hører i den mørke salen på scene 2 i Operaen er; ”Er du redd for å dø?”. Stemningen blir med en gang satt. Tung, mørk. I et rolig tempo blir det gradvis lysere. Vi ser fire kropper på scenen. Det er fire legendariske dansere i en alderen av 65 – 79 år. Tunge, slitne kroppen sitter der og ser utover salen. Skrøpelig og sårbar. Men koreograf Hege Haagenrud velger å ikke å la de fremtre som stakkarslige. Det er kun et tema som ligger til grunn, alderen. Hun iscenesetter de som sterke mennesker med en levende sjel.

Publikummer Marianne Haugli: Jeg var aldri i tvil om dansernes fysiske styrke. Jeg stolte helt på danserne. Jeg kjente på en respekt og jeg tror de kunne ha gjort hva som helst på scenen.

use my body plakat_Siv Ander Foto Siren Lauvdal
Foto: Siren Lauvdal

Haagenrud legger frem kontrasten mellom det å være ung og gammel. Gerard Lemaitre står naken på scenen og ser en film av seg selv fra hans yngre dager som danser. Turn out, spagaten, armbevegelsene. De ”er der” fortsatt. Det som ikke er der lenger er ungdommens utseende. Det er ikke akseptabelt for de eldre å være seksuelt aktiv forteller Siv Ander. En tankevekker. Hvorfor har vi slike fordommer, spør jeg meg selv? Vi segmenterer mennesker i grupper forteller Brian Toney. Så hører jeg lyden av en vakker stemme. Rebekka Karijord synger ”Use my body while it’s still young”. Danserne står på kanten av scenen og stirrer oss i øynene. Jeg kjenner klumpen i halsen. De står med hendene i været. Jeg får følelsen av at de ber om en hjelpende hånd. Tårene triller.

Publikummer Masja Abrahamsen: Det jeg liker med forestillingen er at den ”går så inn til beinet”. Hun har fått frem temaet så sårt, varmt og menneskelig. De var brutalt rå på det rene.

Publikummer Sunniva Lorentzen Kildal: Jeg synes det ble en sterk opplevelse da Toney sa at ”vi må skille oss fra kroppen, den er som en container”. Å få høre slike tanker gjorde inntrykk.

Forestillingen hadde urpremiere 17. oktober og ble vist i Operaen 19. og 20. oktober 2015.