En dag i Nasjonalballetten med Klara Mårtensson

 Foto: Christine Skilhagen


Klara Mårtensson (23), fra Göteborg i Sverige, flyttet til Norge for å satse på dansen bare 15 år gammel, i dag jobber hun som ballettdanser i Nasjonalballetten. Hun har nå åpnet dørene for oss og vi får følge henne en hel arbeidsdag i Operaen.


© Christine Skilhagen

Klara  var fire år da hun oppdaget dansen. Det var stor iver over dansen allerede fra hennes første dansesteg i den lokale ballettskole. Alvoret tok først overhånd da hun begynte  å danse ved den Svenska Balettskolen i Göteborg som 10-åring.  I fem år fikk hun gleden av å danse i flere fine forestillinger. En av oppsetningene som gjorde størst inntrykk var da hun ble utvalgt til å spille Prinsessen i forestillingen Pojken och Trollen i Göteborgs Operaen. Dette ble hennes første store rolle, og en avgjørende inspirasjon for å satse på dansen.

Knappe 15 år gammel flyttet hun til Norge for å studere klassisk ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun beskriver studietiden som helt fantastiske år med fullspekket danseskjema. Høydepunktet var da hun danset i Svanesjøen med Nasjonalballetten. Innsatsen gjorde inntrykk på Ballettsjef Ingrid Lorentzen, for ikke lenge etter ble hun tildelt aspirantsplass i kompaniet. Siden den gang har hun jobbet med kompaniet og Nasjonalballetten Ung, før hun i år fikk en fast kontrakt. Den følelsen er helt ubeskrivelig, forteller hun.


© Christine Skilhagen

Kl. 08.30 – ankomst i Operaen. Dagen starter med oppvarming i 15 til 20 minutter med fokus på fotøvelser.

Kl. 09.30-10.45 – ballettklasse. Ballettklassen er kort og intensiv. Det krever høy konsentrasjon og man må følge med på hva ballettlæreren sier, forteller Klara. Klassen har en stor betydning for resten av dagen, og det er viktig å være ordentlig varm slik at man er klar for dagens prøver. Men selv om det er full konsentrasjon i ballettsalen, så er det rom for humor og morgensnakk blant kollegaene, konstaterer Klara.

Kl. 11.00-14.00 – prøver. På en vanlig «ikke-forestillingsdag» er det innstuderinger og prøver frem til kl 17:00.

Kl. 19.00 – forestilling

Kl 22.30 – forestilling slutt

Kl 23.15 – hjemreise


© Christine Skilhagen

Hva gjør du imellom prøvene? Hvis dagen er fullspekket med prøver er det viktig å få i seg mat i disse pausene og få tid til å restituere. Er det dager med litt lengre pauser, så er jeg ofte i treningsrommet eller jobber med koreografi. I blant kan dette også være tiden til å besøke fysioterapeuten med eventuelle skader.

Hvilke forberedelser har dere før forestilling? Om morgenen før en forestilling går vi igjennom notes (tilbakemelding) og jobber med ting som kanskje ikke fungerte så bra på den tidligere forestillingen. Under krisesituasjoner så er det også denne tiden man må bruke på å eventuelt lære seg en ny plass hvis noen har blitt syk eller skadet seg.

Hvilke rutiner har du før forestilling? Vi har alltid en oppvarmingsklasse før forestilling. Der fokuserer jeg ikke så mye på de konkrete øvelsene, men heller på å varme opp og finne roen. Jeg bruker ca. 1 time på hår og sminke, og det er ofte i denne tiden jeg forsøker å finne konsentrasjonen for å kunne leve meg inn i rollen som jeg skal fremføre.

Hvilke rutiner har du etter forestilling? Jeg bruker alltid tid til uttøying og ising av ømme tær. Men om morgenen etter er det en ny dag ivente, så det viktigste er å komme hjem så fort som mulig slik at jeg rekker å spise før jeg må legge meg.


Fra minibygd til storscenen

Fra minibygda Gaupne i Luster kommune flyttet Dag Rune Sjøli (25) til storbyen Oslo, for å satse på dansen. Nå er han klar for Norgespremiere med Viruset, koreografert av Jo Strømgren, i Operaen.

1092-20161013113858000000000.jpg

Foto: Erik Berg

Tilbake i 2006 ble Dag Rune fanget opp av prosjektet Dans Uten Grenser, som er en arena for formidling av dans og danseverksted. Prosjektets formål er å være et positivt fritidstilbud for barn og unge i Sogn og Fjordane med ungdom som formidlere. Det gikk derfor ikke mer enn ett halvt år før han ble danseinstruktør og et viktig forbilde for ungdommen i bygda. Ung til ung formidlingen startet som ett helsefremmende og forebyggende tiltak under det nasjonale prosjektet «Kultur gir helse». Utenlands turnéer til barnehjem var dermed en selvfølge, og Dag Rune beskriver det som ren danseglede uten satte former.

Dansemiljøet ga mersmak og fristelsen for å stå på scenen eskalerte. Men det er Ove Henning Solheim, grunnleggeren av Dans Uten Grenser, som vi kan takke for at Dag Rune nå er premiere klar med Viruset. Fotballsko og mediestudier ble lagt på hyllen da Dag Rune fikk klar beskjed om at han burde søke Norges Dansehøyskolen. Valget om å satse på dansen var avgjort, men Dag Rune sier allikevel at interessen for dans har vokst etter hvert som han ble introdusert for ulike dansesjangere, koreografer og forestillinger.

Dag Runes første møte med en av Jo Strømgren sine verk var i førsteklasse på Kunsthøyskolen i Oslo. Slakt sto på timeplanen og Årstidene ble fremført i Operaen av Nasjonalballetten. Det var ingen tvil om hvem Dag Rune hadde som mål å jobbe med etter endt studier. «Er det mulig å lage noe sånn som det der?» uttaler Dag Rune om Jo sine koreografier.

Drømmen gikk i oppfyllelse, for Dag Rune gikk rett fra studier til jobb som dansekunster i Oslo Danse Ensemble (ODE). Jo, som har koreografert en rekke verk for ODE, stilte nå med en flunkende ny koreografi. Etter noen få prøvedager med Gone fikk Dag Rune spørsmålet om å jobbe med Jo Strømgren Kompani.

Dag Rune forteller at han fikk en varm velkomst av kompaniet. Selv om han er den eneste nye danseren i kompaniet, så føler han seg som hjemme. Men det ble ingen rolig start. Fra første arbeidsdag var det rett på sak og Dag Rune beskriver prosessen som en lærerik reise. Utfordringen for Dag Rune var å jobbe med en helaftens forestilling. Det har vært en lengre prosess en det jeg er vant til, forteller han. Det positive har vært å kunne jobbe dypere med materialet. Tiden har gitt mer rom for detaljer, tanker og intensjon.

Jo Strømgren skiller seg ut fra andre koreografer ved at han er med i alle produksjonsledd, sier Dag Rune med stor beundring. «Det har vært fasinerende å jobbe med de ulike arbeidsmetodene, både i gruppen om med Jo.» Dag Rune avslører at Jo lurer publikummet i Viruset ved at det hele tiden er endringer. Det er en tydelig historie som ligger i bunn, samtidig som det er en abstrakt forestillingen, påpeker han.


Viruset av Jo Strømgren vises i Operaen 1.-6. november 2016


Les også:


14642430_10157533769670361_986971822881669149_n.jpg

beyond the barre with shelby elsbree — Setting The Barre

The first time I met Shelby Elsbree was on a rooftop sipping rosé. Throughout our short friendship she has been an unexpected source of light in my life, sharing tea and wisdom when I’ve needed those comforts most. Currently in her first year at Columbia University, it appears the former Boston Ballet dancer embraces every new adventure with […]

via beyond the barre with shelby elsbree — Setting The Barre

Ett år som student på The Royal Ballet School

Maren Skrede flyttet hjemmefra bare 15 år gammel, for å satse på en karriere som ballettdanser. Hverdagen hennes ble snudd på hode da hun begynte på The Royal Ballet School, og hun måtte raskt tilpasse seg en ny og krevende studiehverdag.

Maren (16) var 8 år gammel da hun tok sine første ballettsteg hos Den Norske Ballettskole. Siden den gang har hun deltatt på internasjonale ballettkurs, reist på studieturer til utlandet og konkurrert i den internasjonale ballettkonkurransen Arabesque i Russland og The Nordic Baltic Ballet Competition i Sverige.

20130526 DNBS Ballet 646

Le Corsaire (2013). Foto Stian Schioldborg

Avgjørelsen

Hennes siste år på ungdomsskolen ble et avgjørende skoleår for karrieren. Bare 15 år gammel reiste hun verden rundt for å gjøre auditions til fulltidsstudier i klassisk ballett. Hele fem anerkjente ballettskoler ønsket henne velkommen som student fra høsten 2015. Etter å ha tenkt seg nøye om, valgte hun flytte til London for å studere ved The Royal Ballet School (RBS). ”Jeg følte at det var stedet som var riktigst for meg og min personlige utvikling som danser, og jeg er veldig fornøyd med valget mitt”.

20120607 DNBS 1045.jpg

Maren (høyre) sammen med Cleo Musto og Kristine Moe. Eksamen 2012. Foto Stian Schioldborg

Audition

Audition til The Royal Ballet School var veldig krevende forteller Maren. Dagen besto av en ballettklasse som varte i tre timer, samt fysiske tester og tåspissarbeid. ”Jeg husker at jeg følte ganske mye press under audition, for det var så mange flinke dansere der”. Maren gjorde tydeligvis audition med glans, for det tok ikke mer enn to dager før hun fikk beskjed om at hun hadde kommet inn på skolen.

Skjermbilde 2016-08-14 kl. 10.11.44.png

The Royal Ballet School. Foto privat

En ny hverdag

Maren synes det var en stor overgang å gå fra to timer med kveldstrening til en studiedag med seks til syv timer med trening. Det som var mest utfordrende for Maren var å tilpasse seg presset fra RBS. ”Det var veldig utfordrende i starten, for da jeg var svak i forhold til de andre i klassen min”. Maren måtte jobbe ekstra hardt for å ta igjen de andre i klassen hennes, og hun brukte mye til på å trene ekstra styrke- og utholdenhetstrening. Det tok henne et helt skoleår før hun begynte å tilpasse seg den nye hverdagen.

Studiedagen på RBS er lang og hard forteller Maren. Dagene består av seks til syv timer med intens trening, i tillegg til en økt med skolefag. Hver morgen starter med en ballettklasse etterfulgt av en økt med skolefag før lunsj. Etter lunsj er det tre til fire klasser som varierer mellom karakterdans, tåpsissklasse, coaching (soloklasse), pas de deux (duett), modernedans, koreografi, karakterdans, repertoire, fitness, pilates og stage craft (skuespill). Dagene slutter som oftest rundt sekstiden og da er det  rett hjem til internatet for å forberede seg til neste dag, med lekser, lage lunsj til morgendagen og få unnagjort klesvasken. Har hun tid til overs så slapper hun av på fellesrommet med en god film, tilbringer tid med venner eller ringe hjem.

14018068_1242414029131903_1611947418_n.jpg

The Royal Ballet School. Foto privat

Tilpasningen

Å flytte hjemmefra har egentlig gått veldig fint, sier Maren. ”Det er så utrolig mye å gjøre på skolen at det sjeldent er tid til hjemlengsel”. Heldigvis er ikke London så langt hjemmefra, så Maren reiser alltid hjem i ferier og når det er fridager. Det tyngste med situasjonen har vært å tilpasse meg den nye og krevende arbeidshverdagen. Men det er i  motgang man blir sterk, for det er tilpasningen Maren har vokst mest på i løpet dette året. Den krevende skolehverdagen medførte at hun måtte presse seg selv veldig hardt, og hun håper at dette er erfaringer som kommer til nytte også senere i ballettkarrieren. Hun anbefaler andre ballettelever som skal studerer på heltid, å ha en god balanse mellom jobb og fritid. For man kan lett glemme å tillate seg selv å ha det gøy i dette yrket, sier Maren.

67835_4115558136475_1151191338_n

Foto Randall Hobbet

Fremtiden

Maren ser alle forestillingene til The Royal Ballet og hun lar seg alltid inspirere av solistdanserne når hun ser de jobbe med repetisjoner. Daglig får hun et glimt av solistene når hun vandrer i korridorene til The Royal Opera House. Men det er tidligere førstedanser Darcey Bussel som er henne største forbilde. Drømmen hennes er å jobbe i et profesjonelt ballettkompani i Europa og hun ønsker å jobbe med så mange koreografer og pedagoger som mulig innen dette feltet. Spesielt interessert er hun i de nye og litt mer moderne koreografene.

På innsiden av Iustitia

I sommer hadde jeg den store glede av å møte koreograf, danse- og billedkunstner Ingrid Sørensen. Med ett fotfeste innenfor to kunstarter er hun en travel dame med flere baller i luften. Det var så vidt jeg klarte å ta fatt i henne for å få en sniktitt på prøven til danseproduksjonen Iustitia.

13482882_10153577344287115_92318619686542771_o

Iustitia er et gammelt romersk rettssymbol som gir uttrykk for mangelen på rettferdighet ovenfor personer som har opplevd voldtekt, seksuell vold og overgrep. Ingrid forteller at i forestillingen ønsker de å belyse bearbeidelsen av traumer fra seksuell vold og overgrep, og hvordan det er for ofrene å jobbe seg igjennom en slik prosessen. Undertemaene i forestillingen er trøstende ord, reaksjoner, misforståelser og kommunikasjon. Ingrid forteller videre at prosjektet har hatt sitt utspring fra behovet om å uttale seg hudløst om noe som angår flere enn henne selv. ”Jeg har opplevd at det å ”snakke om det”, ikke hjalp like mye som det å bevege seg igjennom det”.

13483011_10153577344407115_1458069941375779724_o

Forestillingen er et samarbeid med gruppen Pain Solution, og dansekunstnerne Signe Domogalla og Sanna Eriksson Ryg. Når jeg så på prøven deres var det første gang de arbeidet med flere dansere. Jeg fikk se en bit av koreografien hvor danserne skal fylle rommet rundt hovedrollen Iustitia, som henger i en aerial tissue midt på scenen. I bakgrunnen hører man lyden av trafikk, mens danserne vugger fra side til side. Man så tydelig at danserne hadde et ubehag i kroppen. Det var som om det var ett udyr på innsiden av kroppen som prøvde å vri seg ut av skinnet. Rolig begynte de å nærme seg sin partner og skle ut i en lang linje langsved gulvet. To av danserne reiste seg og steg fremover i en kryptisk gange på tå, før de stoppet opp for å absorbere rommet rundt seg.

13510620_10153574934947115_127813257_n

For å utarbeide materialet til forestillingen har de brukt mye tid på å jobbe med tekst og samtaler. I tillegg spinner de på idéen om at en persons grenser kan sammenlignes med en strikk. Den kan strekkes helt til den ryker. For å generere konkrete bevegelser, har de latt seg inspirere av Hookes lov. En fysisk lov som tilsier at en strikk som har blitt strukket med for høye kraft eller intensitet, vil ikke kunne trekke seg tilbake til sin naturlige form. Den fysiske loven kan identifiseres hos personer som har blitt utsatt for et overgrep.

13510516_10153574934977115_867833904_n

Når situasjonen blir for tøff i dansestudioet bryter de opp ved å leke. Det er nok første gang jeg ser voksne dansere leke rødt lys og stiv heks under en innstuderingsprøve. Men med et så sterkt tema så er det behov for å gå tilbake i tid. Tilbake til barndommen hvor man ofte var bekymringsløs og levde i nuet. Det får opp humøret forteller Ingrid. Leken brukes som ett virkemiddel for å finne kroppsspråket og nyansene som de ønsker å få frem i forestillingen. Utfordringen ligger i å oppholde seg på kanten mellom ”det gode og det vonde”. Svaret i Iustitia ligger ett sted langs denne linjen.

13535748_10153574934957115_1757369486_n

Ingrid forteller at prosessen har vært lærerik. ”Jeg har lært mye om hvordan man kan gjøre en ubehagelig hendelse til noe konstruktivt og positivt.” Det er første produksjon hvor hun har investert så mye tid på samtaler med sine medarbeidere. Hun forteller at det har vært avgjørende for prosessen når man jobber med så mørke temaer. ”Det er nesten umulig å stå i denne prosessen uten å bli følelsesmessig revet med.” Ingrid håper at Iustitia kan være en forestilling som gir en følelse av at man ikke er alene.

Iustitia vises på Blitz konsertscene 7.-13. november 2016

         Medvirkende kunstnere:

  • Ingrid Sørensen
  • Signe Alexandra Domogalla
  • Sanna Eriksson Ryg
  • Siv Hege Blikfeldt
  • Pain Solution
  • Komponist: Magnus Murel
  • Foto: Elin Osjord

        Dansere:

  • Linda Bottolfs
  • Isabella Scansani
  • Ingrid K. Sørensen
  • Ingvild F. Johnsen
  • Susanne Leine Brekka

Ballettdrømmen går i oppfyllelse

16 år gammel Kristine har reist verden rundt for å delta i internasjonale ballett-konkurranser. Til høsten flytter hun til St. Petersburg for å studere ved Vaganova Akademiet, og til helgen er hun premiereklar med ballettforestillingen Ballettgalla som vises i Bærum Kulturhus. 

Kristine Moe (16) var syv år gammel da hun tok sine første ballettsteg på Disen barneskole. Hun startet å trene èn gang i uken på SFO. Men det tok ikke lang tid før hun ble oppdaget av Den Norske Ballettskole (DNBS), og derfra gikk det fort fra lek og morro til seriøs ballettrening flere ganger i uka. I dag er hun elev ved DNBS masterclass, trener seks dager i uken, flere timer om dagen, og fra høsten begynner hun som student ved Vaganova Akademiet i St. Petersburg.

Jorg Wiesner

Svanens død (2011). Foto Jörg Wiesner

Masterclass

Dette året har ikke vært som et vanlig skoleår på videregående. Kristine valgte å satse fullt på balletten som elev ved DNBS masterclass. Hun gikk ut av ungdomsskolen med fremragende karakterer, men etter hennes mening var det umulig å kombinere vanlig videregående med elitesatsing i klassisk ballett. Lærere og medelever fra ungdomsskolen var sjokkert over hennes valg, men Kristine har hatt en drøm om å bli en profesjonell ballettdanser helt siden hun var liten, og da var valget klart.

Kristine forteller at skoleåret ved DNBS masterclass har vært lærerikt, men også krevende. Det har vært veldig mye trening. I ukedagene har hun trent 2-3 timer både dag- og kveldstid, med ballettklasse og repetisjoner. 5-6 timer med trening hver dag har ført til at hun har blitt mye sterkere og bedre teknisk.

Konkurrerer internasjonalt

5-6 timer med trening om dagen gir tydelig resultater. Kristine er andre nordmann som deltar i prestisjefylte ballettkonkurransen Arabesque i Perm, og hun kom helt til semifinalen. Konkurransen varte over flere dager og det var krevende å holde seg mentalt og fysisk på topp til en hver tid. Kristine synes det var spennende å være en del av en konkurranse med så mange dyktige deltakere fra alle verdens kanter.

Ballettgalla

Til helgen er Kristine premiereklar med Ballettgalla i Bærum Kulturhus, hvor hun skal fremføre Tchaikovsky variasjon og Talisman pas de deux. Med et krevende år bak seg forteller hun at det har tæret på kreftene. Et slikt hardkjør medførte at hun ble syk og da var det utfordrende å holde formen på topp. Men hun er allikevel ikke nervøs. Kristine forteller at hun gleder seg til helgens forestillinger. Hun har jobbet mye med å få fram de ulike karakterene. I Talisman pas de deuxen er det viktig å vise mye glede, og hun har jobbet mye med bevegelsene og uttrykket for at denne gleden skal nå helt ut til publikummet.

Foto Stian Schioldborg

Pas de deux fra Svanesjøen med Ivan Boiko (2015). Foto: Stian Schioldborg

En drøm går i oppfyllelse

Kristine har alltid har sett opp til prima ballerina Svetlana Zakharova og drømmer om å få muligheten til å være solist i et anerkjent kompani med mange flinke dansere. For at drømmen skal gå i oppfyllelse krever det at hun får en utdannelse fra en av de beste ballettskolene i verden. Et steg i riktig retning starter allerede til høsten da hun begynner som student på Vaganova akademiet i St. Petersburg. Hun forteller at hun alltid har hatt lyst til å studere ved Vaganova, og det føles helt utrolig å få muligheten til å begynner der.

20150606 DNBS I 0707

Pas de deux fra Le Corsaire med Konstantin Marikin (2015). Foto Stian Schioldborg.

Ballettgalla av Den Norske Ballettskole vises i Bærum Kulturhus 11.-12. juni kl 16.00.

Et talent utenom det vanlige

Great-as-I-am_2015_A5-flyer_korr3-1-620x437.png

Dansekunstner Daniel Sarr er et multitalent utenom det vanlige. I dag er han premiereklar med rollen George Foreman i dansedramaet Great as I am.

«Han er et talent utenom det vanlige» uttalte Merete Lingjærde, Prorektor for Kunst Høyskolen i Oslo, etter han ble vinneren av Eurovision Young Dancers i 2011. Det viste seg å være rett. For da Sarr sto på scenen med Oslo Danse Ensemble i Desember, ble han tilbudt jobben kun 2 uker før prøvestart. Regissøren Cliff Moustache fra Nordic Black Theatre var overbevist om at han var den rette for rollen, selv uten noen form for skuespillerfaring.

Sarr (25 år) er blant annet kjent fra dansekonkurransen So You Think You Can Dance Scandinavia, Mitt Dansecrew, og Stjernekamp. Store koreografer og kjente kompanier som Kjersti Alveberg, Sølvi Edvardsen, Subjazz, Ballet Boyz, samt flere kjente artister, slåss om å få jobbe med han. Rett etter forestillingen Great as I am begynner han med prøver til Oslo Danse Ensemble, som skal på turne med Riksteatret. Men i dag er det først og fremst skuespillererfaringen som står på spill.

Dansedramaet Great as I am forteller historien om den legendariske amerikanske bokseren Muhammad Ali, som regnes for å være en av tidenes beste boksere. En av hans mest kjente kamper er The Rumble in the Jungle i 1974.  Det var Ali som var utfordrer, og han vant på knockout over daværende verdensmester George Foreman. Med dette ble han den andre tungvektsbokseren i historien som vant tilbake verdensmestertittelen.

12651094_10153246228471689_1504513965635843612_n.jpg

Foto: Unn Kristin Dietz Syverud. Daniel Sarr til venstre.

Hvem er Muhammed Ali for deg?

Muhammad Ali er en som ikke var redd for å si det han mente og som sto for alt han sa. Han jobbet hardt, var høyt elsket, og fikk folk til å le. Jeg var ikke klar over hvor morsom han var før jeg så en dokumentarfilm om ham.

Hva var det første du tenkte når du ble tilbudt rollen?

Jeg ble litt paff og synes først tanken om å spille skuespill var litt skummel, for jeg har null sceneerfaring innen teater. Men jeg synes det var på tide å prøve noe nytt og jeg er glad for at takket ja til rollen. Det har vært vært en veldig lærerik prosess, samtidig som det har vært utfordrende. Jeg kan se tilbake på det som en god erfaring, og erfaringer som jeg kan ta med meg videre inn i min dansekarriere.

Hvordan har du tilnærmer deg rollen George Forman? 

George Forman var en meget rolig mann, så jeg studerte ham med ro. Jeg jobbet lenge med å få inn Houston-aksenten ved å lytte til lydopptak om og om igjen. Forman sa ikke så mye, men når han først sa noe så ga det inntrykk. Et inntrykk som ble sittende igjen hos folk fordi han pratet med en sterk, selvsikker og rolig kraft.

Hvordan vil du beskrive forestillingen?

Forestillingen tar utgangspunkt i Muhammad Alis liv, og historien forteller om det talerøret han ble for mange stemmeløse i USA og verden over. Det gir mye energi inn i forestillingen med live musikk, dans og 3D-animasjon i bakgrunn. Det blir musikk, dans og drama på sitt beste.
Great as I am vises på scene 2 i Operaen onsdag 3. – lørdag 6. februar.

 

Gjennom nåløyet

slider_2_2014.jpg

Foto: Staffan Björklund

En gang i året er det ett nasjonalt uttak for norske ballettdansere i alderen 14 – 19 år. I morgen, søndag 24. januar på scene 2 i Operaen, skal 34 ballettdansere konkurrere om en plass i semifinalen til Stora Daldansen/ The Nordic Baltic Ballet Competition (NBBC). Det er kun 12 deltakere som kan gå videre til semifinalen, som finner sted i Falun i Sverige 18. – 19. mars. Etter denne helgen blir det igjen en ny utstiling hvor tre dansere kan gå videre til høstens konkurranse i the International Classical Dance Competition i Grasse, France.

Morgendagen vil bestå av unge lovende ballettdansere som skal fremføre to ballettvariasjoner (solo) foran en jury. Bak scenen står de å tripper. Nervøse. Spente. Den daglige oppvarmingsklassen er utført, tærne er teipet, håret er satt opp med nøysom presisjon, flere uker med intens trening er er nå over. Det er nå det gjelder. Det er nå eller aldri. Det er kun et par sekunder på scenen som avgjør om man kommer videre til semifinalen, eller ikke.

11052417_923034454407364_7533616398285762525_n.jpg

Jonas Kåge sammen med vinnerne av seniorkonkurransen i 2015

Mannen bak NBBC er kunstnerisk leder Jonas Kåke. Han har siden 2011 vært ansvarlig for gjennomføringen av det nordiske og baltiske uttaket, og i morgen sitter han i juryen for vårt norske uttak. Kåke har hatt en lang ballettkarriere bak seg, med blant annet Kongelige Ballett, American Ballet Theater og English National Ballet. Her svarer han på et par spørsmål fra meg;

Hvilke arbeidsoppgaver har du som kunstnerisk leder for NBBC?

Mine arbeidsoppgaver er å utvelge juryen, engasjere gjesteartister og pedagoger for konkurransen, samt ha en god kommunikasjon og kontakt med ballettskoler og lærere. Det er også viktig å jobbe for å sikre at konkurransen fortsetter å utvikle seg på et internasjonalt nivå, samt vedlikeholde samarbeidet med konkurransen i Grasse.

Hvordan evaluerer juryen en ballettdanser?

Juryen vurderer en hver deltaker ut ifra deres fremføring av balletteknikk, presentasjon, musikalitet og kunstnerisk fremføring. Det legges mye vekt på teknikk og det atletiske. Derfor fokuserer juryen på en balanse mellom «kvalitet fremfor kvantitet», og med teknikk som utgangspunkt for frihet i det kunstneriske uttrykket.

Hvordan har utviklingen på ballettdansernes nivå vært de siste årene?

Ballettdansernes nivå og prestasjoner har hatt en gradivs økning for hvert år. Det er vi stolte over.

Hva betyr det for ballettdansernes karriere å få delta i NBBC?

Deltakerne som sikter på en karriere som ballettdanser må forberede seg på en hard konkurranse om de ønsker å kvalifisere seg i et annerkjent ballettkompani. Det er kun noen få vinnere som står igjen til slutt. Men med et sterkt fokus, hardt arbeid, og erfaringen av å levere under press, så betyr det at ingen står igjen som en taper, men heller en beriket dansekunstner. Man står igjen med en uvurderlig erfaring og en en viktig eksponering for fremtidige arbeidsgivere.

Sett fra et internationalt perspektiv, hvordan er ballettkonkurransen NBBC sitt nivå og renomé?

NBBC er ansett for å ha en betydelig tilførsel av talenter, en arena for videreutviling av talentene, og tilgang til et profesjonelt nettverk. Sett fra et internasjonalt ståsted, er NBBC ikke like kjent i og med at konkurransen er for et begrenset antall land, i motsetning til de internasjonale ballettkonkurransene.
 NBBC2016_230315