Ballerina Body

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Misty Copelands nye bok har endelig dumpet ned i postkassen min. Jeg var tidlig ute med å forhåndsbestille boken, så ventetiden har vært leeengeeee.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ballerina Body: Dancing and Eating Your Way to a Leaner, Stronger and More Graceful You er hennes tredje bok. Denne boken tar for seg helseaspektet i den anstrenkte ballettverden. Hvordan spise, trene og ha et riktig tankesett som fremmer deg som danser? Copeland gir gode råd, viser inspirerende bilder og byr på ærlige erfaringer. Enkelte av treningsøvelsene kan tas i bruk av den «vanlige mann i gata», selv om de er for dansere. Jeg ser spesielt frem til å teste matoppskriftene =)

P1010460.jpg

Se HER for anmeldelsen av hennes biografi Life in Motion.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kraftig skjønnhet og søvnløshet

Foto: Erik Berg


4 kvinnelige koreografer og 4 urpremierer. En sjelden fremstilling å se på hovedscenen i Operaen. Alle har de Tornerose som tema i Sleepless Beauty

Desolating Persephone er kveldens mørkeste verk. Med inspirasjon fra gresk mytologi presenter Ina Christel Johannessen livets syklus, fra fødsel til døden. Opp fra asken kryper Camilla Spidsøe frem. I motsetning til Tornerose, så tar ikke Spidsøe rollen som en vakker prinsesse. Hun er til tider rett å slett ekkel. Karakteren var allikevel sterk og skjør. Enkelte scener som utmerket ga assosiasjoner i flere mørke retninger. Johannessen utfordret publikummet og man lot seg imponere over Spidsøes fabelaktige sceneprestasjoner. Historiens utvikling og årstidene som tilhører mytologiens historie er mer uklar.

03_s-b_desolating_persephone_foto-erik-berg.jpg

Pia Elton og Camille Spidsøe

Picture A Vacuum tar for seg problemstillingen om å ikke få sove. Scenebilde er nakent. Med ett barn på scenen og hudfargede kostymer ga det inntrykk av sårbarhet. Hege Haagenrud utfolder sin sterke signatur på hovedscenen med tekst som lydbilde og et bevegelsesmønster av små, skarpe bevegelser. Teksten av Kate Tempest forsvinner sakte men sikkert som et dust lydbilde, da jeg lever meg mer og mer inn i dansernes formidling. Dansernes presisjon og Haagenruds oppbygning får meg til å sitte mer og mer fremoverlent. Skuffelsen var dermed stor da stykket tok slutt etter bare noen få minutter.

07_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg

Hugo Marmelada og Georgie Rose

Epic short utmerker seg ved å være kveldens eneste verk på tå. I tillegg er det eneste stykket som har karakterer fra eventyret om Tornerose og eneste utenlandske koreograf. Melissa Houg kan man si er nesten Norges debutanten i Sleepless Beauty. Tidligere i høst hadde hun to forestillinger av Preludes and Shadows på prøvescenen og før hun kom til Norge har hun  koreografert for  Houston- og Boston Ballet. 

Stykket er pompøst. Håvard Gimse briljerer på klaveret og det er storslagne ballett trinn. Kontrasten av rullende ballerinaer, grasiøse løft og imponerende ballett trinn, gjør Epic short til kveldens høydepunkt. Blandingen av klassisk ballett, moderne dans og humor tyder på at Houg har en lysende fremtid foran seg. Skuffelsen var (igjen) corps de ballet som får scenebildet til å se rotete ut når de ikke danser unisont.

11_s-b_epic-short_foto-joerg-wiesner.jpg

Julie Gardette, Douwe Dekkers og Alberto Ballester

Mahlermembran er et skjørt, vakkert og yndig verk. For andre gang koreograferer Ingun Bjørnsgaard en ballett med teamet Tornerose. Det er de mellom menneskelige relasjonene som er i fokus. Et langt slør hindrer de ulike parene med å nå hverandre. Utrykket minner om lengsel og det å sove i 100 år. Guro Nagelhus Schia og Klara Mårtensson skiller seg ut med deres innlevelse, linjer og myke kvalitet. I søvnens tema er tempoet monotont. Det er så vidt man merker at sløret gradvis forsvinner ut av scenen.

18_s-b_mahlermembran_foto-erik-berg.jpg

Guro Nagelhus Schia

4 verk av 4 koreografer skaper en spennvidde i uttrykk og sjanger. Det er noe for hver og én. Koreografene har hver sin stil og fartstid i bransjen. Kveldens overraskelse var Ina Christel Johannessen som brøt ut av sitt vante mønster og Melissa Houg markerer seg som tidenes Mats Ek. Picture A Vacuum var kveldens mest fremoverlente verk. Mens Desolating Persephone provoserte publikummet til det ytters var Mahlermembran det vakreste verk. Epic short er verket som sitter sterkes i minne.

06_s-b_picture-a-vacuum_foto-joerg-wiesner.jpg

Hugo Marmelada og Georgie Rose


Sleepless beauty vises på hovedscenen i Operaen 11. mars – 6. mai 2017


1. Desolating Persephone, Koreografi: Ina Christel Johannessen. Musikk: Luc Ferrari

2. Picture a Vaacuum, Koreografi: Hege Haagenrud. Musikk: Kate Tempest

3. Epic Short, Koreografi Melissa Hough. Musikk: Peter Tsjajkovskij

4. Mahlermembran, Koreografi: Ingun Bjørnsgaaard. Musikk: Rolf Wallin

Medvirkende: Dirigent Christian Eggen, Nasjonalballetten og Operaorkesteret


Les og hør:


 

Bolshoi

Hva er det som får en 16 år gammel danser til å krysse landegrensene for å studere ballett ved Bolshoi ballet academy?

«If dancers are well trained in the Russian classical style, then they can pretty much cope with anything and everything» påpeker pedagog Tatiana Galtseva, fra Bolshoi Ballet Academy, til Dance Europe Magazine.

Pedagog Marina Leonova forteller at undervisningen i Moskva og St. Petersburg bygger på det samme grunnlaget. Eneste forskjellen er den tekniske presisjon. «St. Petersburg had Vaganova and Moscow had Tarasov» legger hun til. «With the presentation, Moscow is famous for its expressiveness and its energy».

P3160327.jpg

Bare ved å se på bildene fra de unge studentene, så skjønner man at dette er skoler som leverer kvalitet. Den eneste måten man kan overleve i ballettverdenen er å ha en god teknikk. Når man har en god teknikk unngår man en del skader, som kan gi hindringer for å videreutvikle karrieren sin. Det er også tydelig at de legger vekt på å undervise helheten i mennesket. Man vil aldri kunne levere et kunstverk på scenen uten å gå inn i karakter, historie og musikalitet.

Kristine Moe, fra Den Norske Ballettskole, reiste i høst til Vaganova akademiet i St. Petersburg. Les mer om veien til hennes måle HER.

sexy og avskyelig Carmen

Foto: Erik Berg


Balletten Carmen er skitten, avskyelig, sexy og dramatisk.

Liam Scarletts første møte med Nasjonalballetten var i 2013, da han koreograferte Ildfuglen og senere Vespertine. Dette ga mersmak for ballettsjef Ingrid Lorentzen, så hun ga ham utfordringen i å koreografere hans første helaftensballett Carmen. Georges Bizet skrev den franske operaen i 1875 og er blant verdens aller mest spilte operaer. Det er flere koreografer som har gjort sin ballettversjon av Carmen. Scarlett sin visjon for Carmen var å ta vekk det sukkersøte og gjøre henne til avskyelig og sexy på samme tid. Carmen hadde urpremiere i 2015 og nå er den forrykende hete balletten tilbake på hovedscenen.

CARMEN-ballett-2015_Foto-Erik-Berg

I varmere strøk iscenesettes Carmen i Spania tilbake til 30-tallet. Klasseskille og kvinnediskriminering sitter dypt forankret i veggene. Fabrikkjentene blir sett ned på og de prøver stadig å gjøre opprør. Carmen slites i mellom sine egne lyster av farlig forførelse og romantikk. Et kjærlighetsdrama oppstår når både Carmen og Micaëla forelsker seg i Don José. Hun ønsker å reise av gårde med Don José, men Escamillo avbryter ferden i det han forfører henne inn i mørke lyster.

CARMEN-ballett-2015_Foto-Erik-Berg

Hovedrollen utføres av Melissa hough. Ikke uventet tar hun scenen med storm. Med hennes sterke teknikk kombinerer hun elegante og sensuelle bevegelser lekende lett. Hun er overbevisende i hele følelsesregister fra uskyldig flørt, sensuell forførelse til knusende kjærlighetssorg. Skuffelsen var derimot Don José av Kaloyan Boyadjiev. Da jeg så forestillingen i 2015 var det Scarlett som hadde rollen Don José. Han måtte steppe i hovedrollen på grunn av skader og manglende solister. Scarlett sine følelser ble formidlet langt inne i fra ryggmargen og en hver bevegelse var like lett som en fjær. Boyadjiev hadde en middelmådig fremføring helt frem til forestillingens avsluttende scene hvor han rev ut alle sine følelser så man ble sittende igjen med klump i halsen.

CARMEN-ballett-2015_Foto-Erik-Berg

Scarlett har levd opp til sine egne forventinger. Balletten er sexy og avskyelig på en og samme tid. Vold og romantikk blir satt opp mot hverandre. Scarlett bygger bevegelser og følelser gradvis i tak med musikkens kraft. De spanske og lekende rytmene binder forestillingen sammen. Det er allikevel noen momenter som faller igjennom. Historien er intrikat og det er raske skift i stemning og historie. Det anbefales derfor å delta på formidlingsseminaret som er i forkant av hver ballettforestilling, for å kunne henge med i historien.

carmen-ballett_foto-erik-berg_06.jpg

Carmen fremføres i Operaen 4. februar – 3. mars 2017


  • Koreografi Liam Scarlett
  • Musikk Georges Bizet, arr. Martin Yates
  • Scenografi og kostymer Jon Bausor
  • Lysdesign James Farncombe
  • Musikalsk ledelse Martin Yates / Per Kristian Skalstad
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Operaorkestret

Les også:


 

Bolshoi Ballet in Cinema – Tornerose

P1220128.jpg

Når regnet pøser ned på en søndag ettermiddag og det legger seg is på bakken, ønsker man bare å bli værende inne med en varm kopp te og nyte kultur av ypperste kvalitet. Nordisk film & kino tilbyr live streaming av utvalgte forestillinger fra bolsjoj-balletten. Å med tanke på det hustrie været, så kunne ikke timingen klaffe bedre.

P1220135.JPG

Parkering var null problem, så jeg hadde god tid før forestillingen begynte (les 50 minutter). Så med andre hadde jeg god tid til å nyte den varme koppen med te og lese kveldens program. Gimle kino tilbyr nemlig det lille ekstra. De ansatte går rundt å tilbyr hjelp, legger ut program til publikummet og i kiosken kan man i tillegg til godis kjøpe vin. En ekstra herlig ting med å se forestillinger live i en kino er pausen. Hvilke andre kinoforestillinger har en pause hvor man kan gå i kiosken å fylle opp med vin og søtsaker?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har sett flere versjoner av balletten Tornerose på dvd, men live versjonen har jeg kun sett av Nasjonalballetten og det begynner å bli noen år siden. Jeg var derfor ekstra spent og enda mer spent på å se finale pas de deux’en i andre akt. Det er min favoritt pas de deux.

IMG_0652.jpg

Gleden ved å se balletten var også filmingen. De enorme kulissene, fargerike kostymene og intrikate formasjonene i koreografien fanges opp i perfekte bilder. Når man ser en forestilling live, så velger man selv hvor øyet ser. Her er det noen som velger det for deg. Men store deler av forestillingen ble vist med et helhetsbilde hvor du selv kan velge hva du vil fokusere på 😉

IMG_0659.jpg

Det unike med bolsjoj-balletten er corps de ballet. Det er fantastisk å se corps de ballet dansernes nivå og unisone arbeid. Man forventer at solistene briljerer, men danserne i corps de ballet presterer like bra. Det som skiller solistene fra corps de ballet er deres enorme evne til å formidle en historie og leve seg inn i karakteren. Olga Smirnova har de mykeste armene jeg har sett. Hun er stødig, behersker myke og spenstige trinn, har musikals dynamikk og viser spennet fra å være en lystige og ung 16 år gammle jente, til bli en moden kvinne som skal gifte seg med Prinsen.

Før forestilling og i pausen får vi et innblikk i hva som skjer bak sceneteppet 😉


Music: Pyotr Ilyich Tchaikovsky
Choreography: Yuri Grigorovich
Libretto: Ivan Vsevolozhsky and Marius Petipa (after Charles Perrault)
Cast: The Bolshoi Principals, Soloists and Corps de Ballet


♦ søndag 5. februar vises Svanesjøen av Bolshoi Ballet in Cinema i Gimle kino

Vårens anbefalinger

Et nytt år byr på nye og spennende kulturopplevelser. Her har jeg valgt ut to produksjoner som skiller seg ut fra Nasjonalballettens, Bærum Kulturhus og Dansens Hus vårprogram.


Nasjonalballetten

Nasjonalballetten tilbyr denne våren kjente klassikere, nyskapende koreografier, og kritikerroste verk. Av fem produksjoner trekker jeg frem to som skiller seg ut.

The Sleepless Beauty

sleepless-beauty_2016_foto-erik-berg_0015.jpg

Foto: Erik Berg

11. mars – 6. mai

Møt noen av Norges fremste kvinnelige koreografer i Sleepless Beauty. Fire koreografer med hver sin signatur og hvert sitt særpreg skaper ny dans på hovedscenen. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen har alle sine tilhengere og ulike arenaer. Som utgangspunkt har de alle forestillingen om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten, den opphøyde kvinnen i ballettens verden.

Ghosts – Ibsens gjengangere

ghost-ibsens-gengangere_2014_foto-erik-berg_01.jpg

Foto: Erik Berg

⇒ 21. februar – 25. mars

Kritikerroste dansedramaet er tilbake. I Ghosts danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side. Det handler om hvordan det usagte kan vokse og bli uoverkommelig. Det krever stort mot å ta et oppgjør med livsløgnen, og noen ganger er det for sent, sier regissør Moum Aune. Dansernes prestasjoner, regissørens timing og det sceniske 3D bildet imponerte meg mest.


Bærum Kulturhus

Våren 2017 tilbyr Bærum Kulturhus luftige svev, samtidsdans fra verdens kjente koreografer og hiphop for den yngre generasjon. Jeg har trukket frem to forestillinger som står for en unik internasjonal karakter.

OCD LOVE

170322_sharon_eyal_ocd_love_2_0.jpg

⇒ 24. -25. mars

Forestillingen er et banebrytende nytt verk som forener nyskapende samtidsdans med atmosfæren av en techno nattklubb. OCD LOVE handler om kjærlighet i utakt og om elskere som ikke finner hverandre. Eyal og Behar utforsker kjærlighetstematikken gjennom en tvangslidelse linse, i et verk inspirert av Neil Hilborns dikt ‘OCD’. Kompaniet L-E-V Dance Company besøker Norge for første.

Ritual – Next Zone

170327ritual_bilde_0.jpg

Foto: Stuart McInture

⇒ 28. mars – 3. april

Dette er en forestilling hvor du tar med barna for å se rå humoristisk og tankevekkende hiphopforestilling, hvor musikk, lys og urban dans smelter sammen til en unik forestilling om menneskets og naturens urkrefter.


 Dansens Hus

Dansens Hus skuffer ikke. Hele 13 produksjoner fra fjærnt og nært og for store og små. Å trekke frem to som skiller seg ut er en utfordrende oppgave. Derfor  har jeg trukket frem to forestillinger som skaper  nysgjerrighet.

Half-life

half-life-ole-martin-meland-foto-tale-hendnes389_a25393d52aa4128720ead975778f1ef7

Foto: Tale Hendnes

⇒ 9.– 12. februar

Første jeg gang jeg så et verk av Ole Martin Meland, var ODE- forestillingen i desember på Dansens Hus. Stykket Albino Nobody ga inntrykk og derfor ønsker jeg å se mer av hans koreografier. Det er første gang Dansens Hus presenterer et selvstendig verk av Meland. Inspirert av masseprodusert middelmådighet, forfall, destruksjon og havet, kretser HALF-LIFE rundt et slags ingenting. Se her for min anmeldelse Albino Nobody.

Anatomi for mindreårige

skjermbilde-2016-08-24-kl-16-33-294.png

16.–19. mars

Hege Haagenrud skaper gang på gang noe mystisk og utfordrende. Hennes bevegelsesspråk kjennetegner små, isolerte og presise bevegelser. Manuskriptet er en ren avskrift av intervjuer med barn i alderen fire til tolv år, som filosoferer over hvordan kroppen fungerer. Trond Viggos stemme formidler disse tankene med selvsagt autoritet og faglig tyngde.


En dag i Nasjonalballetten med Klara Mårtensson

 Foto: Christine Skilhagen


Klara Mårtensson (23), fra Göteborg i Sverige, flyttet til Norge for å satse på dansen bare 15 år gammel, i dag jobber hun som ballettdanser i Nasjonalballetten. Hun har nå åpnet dørene for oss og vi får følge henne en hel arbeidsdag i Operaen.


© Christine Skilhagen

Klara  var fire år da hun oppdaget dansen. Det var stor iver over dansen allerede fra hennes første dansesteg i den lokale ballettskole. Alvoret tok først overhånd da hun begynte  å danse ved den Svenska Balettskolen i Göteborg som 10-åring.  I fem år fikk hun gleden av å danse i flere fine forestillinger. En av oppsetningene som gjorde størst inntrykk var da hun ble utvalgt til å spille Prinsessen i forestillingen Pojken och Trollen i Göteborgs Operaen. Dette ble hennes første store rolle, og en avgjørende inspirasjon for å satse på dansen.

Knappe 15 år gammel flyttet hun til Norge for å studere klassisk ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun beskriver studietiden som helt fantastiske år med fullspekket danseskjema. Høydepunktet var da hun danset i Svanesjøen med Nasjonalballetten. Innsatsen gjorde inntrykk på Ballettsjef Ingrid Lorentzen, for ikke lenge etter ble hun tildelt aspirantsplass i kompaniet. Siden den gang har hun jobbet med kompaniet og Nasjonalballetten Ung, før hun i år fikk en fast kontrakt. Den følelsen er helt ubeskrivelig, forteller hun.


© Christine Skilhagen

Kl. 08.30 – ankomst i Operaen. Dagen starter med oppvarming i 15 til 20 minutter med fokus på fotøvelser.

Kl. 09.30-10.45 – ballettklasse. Ballettklassen er kort og intensiv. Det krever høy konsentrasjon og man må følge med på hva ballettlæreren sier, forteller Klara. Klassen har en stor betydning for resten av dagen, og det er viktig å være ordentlig varm slik at man er klar for dagens prøver. Men selv om det er full konsentrasjon i ballettsalen, så er det rom for humor og morgensnakk blant kollegaene, konstaterer Klara.

Kl. 11.00-14.00 – prøver. På en vanlig «ikke-forestillingsdag» er det innstuderinger og prøver frem til kl 17:00.

Kl. 19.00 – forestilling

Kl 22.30 – forestilling slutt

Kl 23.15 – hjemreise


© Christine Skilhagen

Hva gjør du imellom prøvene? Hvis dagen er fullspekket med prøver er det viktig å få i seg mat i disse pausene og få tid til å restituere. Er det dager med litt lengre pauser, så er jeg ofte i treningsrommet eller jobber med koreografi. I blant kan dette også være tiden til å besøke fysioterapeuten med eventuelle skader.

Hvilke forberedelser har dere før forestilling? Om morgenen før en forestilling går vi igjennom notes (tilbakemelding) og jobber med ting som kanskje ikke fungerte så bra på den tidligere forestillingen. Under krisesituasjoner så er det også denne tiden man må bruke på å eventuelt lære seg en ny plass hvis noen har blitt syk eller skadet seg.

Hvilke rutiner har du før forestilling? Vi har alltid en oppvarmingsklasse før forestilling. Der fokuserer jeg ikke så mye på de konkrete øvelsene, men heller på å varme opp og finne roen. Jeg bruker ca. 1 time på hår og sminke, og det er ofte i denne tiden jeg forsøker å finne konsentrasjonen for å kunne leve meg inn i rollen som jeg skal fremføre.

Hvilke rutiner har du etter forestilling? Jeg bruker alltid tid til uttøying og ising av ømme tær. Men om morgenen etter er det en ny dag ivente, så det viktigste er å komme hjem så fort som mulig slik at jeg rekker å spise før jeg må legge meg.