Kulturentreprenøren styrkes med statsbudsjettet 2017

Kulturdepartementet la frem sitt budsjett for 2017 i forrige uke. Med en økning på 3,6 prosent er departementets hovedsatsninger kulturell og kreativ næring, kulturarv og tilrettelegging for flere finansieringskilder til kulturlivet.

Jeg ser positivt på satsningen av kreativ næring. Jeg har selv etablert min egen virksomhet i dansekunstfeltet og til min avsluttende bacheloroppgave ved Handelshøyskole BI intervjuet vi seks kulturentreprenører. I samarbeid mellom Kulturrådet og Innovasjon Norge er det viktig at Kulturrådet har forståelse for entreprenørens behov og kreative prosesser. Rapporten To mål – to midler viser at kulturentreprenøren havner mellom to stoler. Det er også nevneverdig å påpeke at av de seks kulturentreprenørene i dansekuntfeltet som vi intervjuet, var det kun to av de som søkte støtte til Kulturrådet. En fellesnevner for respondentene var at de ikke hadde tid til å vente på søknadssvar, derfor igangsatte de sine egne prosjekter uavhengig av offentlig støtte.

Støtten til Innovasjon Norge blir viktig. Tiltakene kompetanseprogram, bedriftsnettverk, eksportprogram og investorforum vil være avgjørende for videre utvikling av kreativ næring. Respondentenes styrke var deres nettverk og sosiale kapital. I tillegg utøvet respondentene blue ocean strategi (ubestridt markedsplass) og var avhengig av å håndtere kombinasjonen kultur og kapital for å overleve.

Jeg vil trekke frem Hallgrim Hansegård som ett godt eksempel på en kulturentreprenør med sterk overlevelsesevne og som har potensialet for vekst og innovasjon. Han er en innovativ dansekunstner med høy aktivitet av turné- og eksportvirksomhet, han jobber med stedsutvikling og har evnen til å tiltrekke seg avgjørende samarbeidspartnere innen både offentlig sektor og privat næring.

Det er en glede å se at Talent Norge får økt støtte. En ting er at ordningen bidrar til å løfte kunstnerne opp til ett internasjonalt nivå, men når  kravet om at offentlig støtte skal ha en tilsvarende støtte fra privat næring er det med på å gi positive ringvirkninger også for andre kulturvirksomheter. I motsetning til utlandet så er vi vant til at kulturvirksomheter blir støttet av staten. Det vil være en positiv utvikling om privat næring bidrar til økt støtte av kultur. Min mening er at på sikt vil det bidra til økt bruk av kultur, en økt stolthet av norske kulturaktører og det vil gi aktørene økt mulighet til finansiering av sin virksomhet og aktiviteter.


Kulturdepartementets satsninger oppsummert:

Les også:


Bacheloroppgaven Kulturentreprenører i dansekunstfeltet – deres overlevelsesevne og tilpasningsstrategier ble skrevet av Sarah Elisabeth Øverby og meg våren 2015.

Ønsker du å lese vår bacheloroppgave? Send mail til benedictebjerke@hotmail.com, eller besøk Danseinformasjonsen og Handelshøyskolen BI i Oslo sitt bibliotek.


 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s