En uventet balletthistorie

I boken Life in Motion forteller Misty Copeland om hennes livshistorie fra det første møte med balletten til hun brøt barrieren og ble utnevnt til første afroamerikanske førstedanser i American Ballet Theatre. Hun deler sine innerste hemmeligheter, forteller om hennes opp- og nedturer, og viser hvordan hun stadig måtte velge riktig tankesett for å bryte glasstaket. En inspirerende balletthistorie om en talentfull ballettdanser som hadde alle sine odds imot seg.

DSC_2720

Misty vokste opp i en koffert. Moren hennes slepte familien fra sted til sted og fra mann til mann. Hun vokste opp med fire søsken og det var perioder i livet hennes hvor hun måtte sove på gulvet. Barndommen var ingen dans på roser. Hun var den personen skapte minst oppmerksomhet i familien og hun bar preg av være en meget sjenert person frem til hun ble voksen.

Hennes første møte med balletten var hos det lokale dansesenteret Boys and Girls Club. Cynthia «Cindy» Bradley ga henne en rask fart på karrieren, for bare etter tre måneder med ballettrening var hun sterk nok til å stå på tå. Cindy ble en mentor og rollefigur for Misty. Da reiseveien til ballettreningen ble for lang, flyttet Misty inn til Cindy sammen med hennes familie. Ikke lenge etter begynte hun med hjemmeundervisning for å satse fult og helt på balletten. Uventet raskt ble hun en prisvinnende ballettdanser og ble tilbudt flere solistopptredener. Men Mistys opptur i livet varte ikke lenge da sjalusien fra hennes mor brakte en strid mellom henne og Cindy, som medførte ett brudd og uønsket medieoppmerksomhet.

DSC_2722

Mistys ballerinadrøm var å danse for American Ballet Theatre (ABT), og som 18-åring fikk hun muligheten til å turnere med kompaniet som aspirant i corps de ballet (en gruppe dansere). Men selv denne oppturen varte ikke lenge. Misty hadde den perfekte ballettkropp frem til hun kom i puberteten. ABT mente hun hadde en lovende fremtid foran seg, men kroppen hennes var et problem. Etter en ryggskade, som medførte at hun måtte ta et år med pause fra kompaniet, returnerte hun til kompaniet som en voksen dame. I deres øyne var dette en kropp som var for stor for ballett.

Det tok seks år før hun ble utnevnt som solistdanser. En lang reise som innebar en evig kamp mot sin egen kropp og rasisme. Oppturen var samarbeidet med artisten Prince. Misty forteller at det tok fem år å bli kjente med sin voksne damekropp og med tiden ble også ABT fortrolig med hennes muskuløse kurver. I 2007 publiserte The New York Times artikkelen Where Are All the Black Swans?. En artikkel som fremstilte mangelen på afroamerikanske ballettdansere i Amerikanske ballettkompanier og oppfatningen av hvordan en ballettdanser skal se ut. Artikkelen gjenspeilte Mistys følelse av å være ensom i kompaniet, men den vakte også en enorm motivasjon. En motivasjon som skape historie. Artisten Prince ble en viktig støttespiller på veien mot å nå hennes drøm.

DSC_2746

I 2007 ble Misty utnevnt som solisdanser i ABT. Men lykken varte ikke lenge. Etter å ha trent med smerter i seks måneder, mens hun forberedte seg til den unike sjansen å danse hovedrollen i Firebird og La Bayadére, hadde hun pådratt seg seks tretthetsbrudd i benet. Det ble igjen ett nytt år med pause fra kompaniet. I 2015 ble Misty utnevnt til ABTs første afroamerikanske førstedanser. En prestasjon som vakte oppmerksomhet verden over.

Historien til Misty Copeland er beundringsverdig. Det som imponerer meg mest er hvordan hun aldri mistet motet og hvordan hun gang på gang snudde motgang til motivasjon. Mistys historie viser at selv med alle odds mot seg kan man oppnå sine drømmer, bare man er villig til å jobbe hardt og har tålmodighet. Biografien Life in Motion er en inspirasjon for hver og én, ballettdanser eller ikke ballettdanser. Det er en lidenskapelig bok om identitet, selvbilde, rase og veien til suksess. Boken binder hennes historie sammen med en god innføring til ballettens verden og terminologi. Det er en bok som bør leses av alle som våger å strekke seg etter sine drømmer.

DSC_2731

Mine favorittsitater:

  • Sometimes the pressure existed solely in my own head.
  • I just don’t know how much stronger I can be and for how much longer…. I’d worked with intergrity, pushing myself at a pace that sometimes felt impossible to maintain… God, when will it ever be easy?… Of course, it will never be easy.
  • Walk in to the room knowing you are the best. Shoulders back, chin up.
  • I choose to define my self.

DSC_2721

 

 

Én tanke på “En uventet balletthistorie

  1. Tilbaketråkk: Ballerina Body | DANSEPERSPEKTIV

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s